Skal gjøre biomasse om til miljøvennlig biodrivstoff

Det er et økende behov for biodrivstoff i Norge og i resten av verden. Førsteamanuensis Marianne Sørflaten Eikeland og professor Britt Margrethe Emilie Moldestad har fått midler til å forske på aske som er et biprodukt i gassifiseringsprosessen.
Det er et økende behov for biodrivstoff i Norge og i resten av verden. Førsteamanuensis Marianne Sørflaten Eikeland og professor Britt Margrethe Emilie Moldestad ved Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi har fått midler til å forske på aske som er et biprodukt i gassifiseringsprosessen.

Forskere ved HSN har fått 9,9 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd for å forske på omdanning av biomasse til biodrivstoff.


Produksjon av biodiesel har lenge vært basert på råstoff fra raps, mais og palmeolje og motforestillingene har vært dominert av motstanden mot å benytte mat og landbruksarealer til produksjon av drivstoff.


Belastet diselbegrep

Men biodrivstoff kan også produseres fra bærekraftige kilder som skog og avfall fra skogbruk, industri og husholdning. Da benytter man et råstoff som ansees å være et avfallsprodukt. Dette vil forskere ved HSN campus Porsgrunn gå dypere inn i.

- Norge har hatt lite biodrivstoff siden vi alltid har hatt oljen, men nå går oljeproduksjonen og ressursene ned, og vi ønsker å bruke fornybare energikilder. Dieselbegrepet er dessuten belastet, så det er vanskelig å selge inn, men i dette prosjektet gjør vi biodiesel til et miljøvennlig drivstoff, forteller førsteamanuensis Marianne Sørflaten Eikeland som sammen med professor Britt Margrethe Emilie Moldestad har fått forskningsmidler til å jobb med dette prosjektet. 

Prosjektet har fått navnet «FLASH-Predicting the FLow behavior of ASH mixtures for production of transport biofuels in the circular economy» og fikk tildelt 9,9 millioner av Norges Forskningsråd gjennom ENERGIX programmet i 2017. 


Asken er problemet

Forskerne tar utgangspunkt i utfordringen ved å gassifisere trevirket og produsere syntesegass. Prosessen foregår ved å varme opp trevirket til en høy temperatur slik at det brytes opp til en gassblanding bestående av hydrogen (H2) og karbonmonoksid (CO). Gassblandingen er en god byggestein for videre produksjon av hydrokarboner.

Aske er et biprodukt av gassifiseringsprosessen. Det er store utfordringer knyttet til asken i en gassifiseringsreaktor, og nøkkelen til suksess er å identifisere og løse disse problemene.

- Målet vårt er å teste ut ulike prosesser og vi vil finne den prosessen som passer best til å produsere biodrivstoff, men asken er et problem i denne prosessen, forteller Moldestad.

Askens form i gassifiseringsreaktorer varierer avhengig av hvilken type reaktor som benyttes. I noen typer reaktorer er problemet at asken smelter og det dannes agglomerater (klumper) som ødelegger effektiviteten til reaktoren. I andre typer reaktorer, skal asken smelte og renne ut av reaktoren. Her kan problemet være at asken blir for seig og har dårlige flyteegenskaper og reduserer effektiviteten på den måten.

- Aske har forskjellige egenskaper avhengig av sammensetningen av biomassen, og i dette prosjektet skal aske fra forskjellige blandinger av biomasse undersøkes. Det skal gjøres eksperimentelle forsøk og analyser, og det skal utvikles metoder og modeller for å kunne forutse askerelaterte problemer for forskjellige biomasseblandinger, forteller Moldestad.

Totalt sett skal FLASH gi et verdifullt bidrag til å forbedre gassifiseringseffektiviteten ved å redusere utfordringene knyttet til aske, og dermed bidra til å fremskynde gjennomføring av biomasse til biodrivstoff via gassifisering.

To stipendiater som jobber med gassifisering nå; Cornelius Agu og Janitha Bandara. I tillegg er forskerduoen i gang med å ansette en stipendiat som skal jobbe direkte med aske problemstillingen.