Skal skjerpe ungdommers kritiske sans

anonymiserte ungdommer med mobiltelefoner i hendene.Foto

Sterkt fargede virkelighetsbilder lyser mot oss på sosiale medier og i andre kanaler. Forskere samarbeider nå med en rekke norske ungdomsskoler for å finne ut hvordan elevene kan bli flinkere til å takle dette.


Til sammen 12 åttendeklasser i Vestfold og Telemark og i Agder er involvert i et stort, treårig forskningsprosjekt der målet er å gi elever innsikt i hvordan kritisk bevissthet kan avdekke hva som skjuler seg «mellom linjene».

Forskerne vektlegger særlig digitale tekster, noe som også omfatter filmklipp, bilder og ulike typer innlegg i sosiale medier.

Lager læringsverktøy

I tillegg til å utforske hvordan elevene bruker sin kritiske sans, skal prosjektet også teste og utvikle verktøy som kan brukes i klasserommene for å øve på kritisk tekstkompetanse (kritisk literacy).

Kritisk tekstkompetanse handler blant annet om å forstå at ingen tekster nøytrale, men alltid utgjør en sum av språklige og visuelle valg. Slike valg er basert på hva tekstskaperen vil oppnå med teksten, og hvem sine interesser teksten tjener.

Aslaug Veum. Foto– Ulike tekster om samme tema blir ofte svært forskjellige fordi vi opplever verden på ulike måter. Dette handler ikke minst om makt og kamp om ulike virkelighetsbilder, men også om såkalte alternative fakta, sier leder for prosjektet, førsteamanuensis Aslaug Veum ved USN.

Forskningsprosjektet heter CritLit (Kritisk literacy i en digital og global tekstverden) og har fått ti millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd (NFR).

Universitetet i Sørøst-Norge har prosjektledelsen og samarbeider med Universitetet i Agder. I tillegg bidrar en forsker fra Australian Catholic University, og sørger for et internasjonalt perspektiv i arbeidet.

Uklare grenser

Tekstene som dagens ungdom både skaper og møter er ofte både mangetydige og komplekse. Veum mener behovet for utvidet tekstkompetanse og gode analyseredskaper hos unge har vokst i takt med utviklingen av digitale medier:

– Dagens globale og digitale tekstverden krever økt kritisk bevissthet og samtidig innsikt i hvordan tekstene vi møter er med på å danne virkelighetsbilder. Vi må være mer årvåkne når det gjelder å vurdere kilder og samtidig obs på de uklare grensene mellom kommersielle og ikke-kommersielle tekster, sier Veum.

Høsten 2020 ble skolens nye læreplan «Fagfornyelsen» (udir.no) introdusert. Her står kritisk tenkning sentralt, og «kritisk tilnærming til tekst» er blitt et kjerneelement i norskfaget. Veum mener det er behov for utvikle mer konkrete undervisningsmetoder for kritisk tilnærming til tekst.   

– Hvis ikke skolene og lærerne får forskningsbasert hjelp og støtte til å fylle disse ambisjonene med konkret innhold og systematiske metoder, er det fare for at begrep som «kritisk tenking» og «kritisk tilnærming» blir stående som ambisiøse, men nokså vage målsettinger, sier Veum.

Formålet med CritLit-prosjektet er både å teste og utvikle arbeidsmåter og læringsverktøy til bruk i klasserommene. Metodene som blir utviklet i det treårige prosjektet vil bli formidlet nasjonalt, slik at lærere ved andre norske skoler også får nytte av kunnskapen og erfaringene som kommer fram.

For lite kunnskap

– Per i dag har vi altfor lite forskningsbasert kunnskap om hvordan vi kan styrke norske elevens kritiske lese- og skriveferdigheter, sier Veum.

Hun viser til at norske elever presterer svakere på oppgaver knyttet til saktekster enn til skjønnlitteratur.

Funn i nasjonale prøver, PISA og eksamensoppgaver i norsk, og noen mindre forskningsstudier, viser at norske elever har stor tillit til tekster som framstår som saksorienterte.

Flertallet av elevene gjør ikke kritiske vurderinger av troverdigheten i ulike saktekster. Forskerne så også at mange elever har problemer med å skille markedsføring fra informasjon.

En mindre studie blant norske VGS-elever viste at de også reflekterte lite over hvordan plattformene til sosiale medier setter rammer for kommunikasjonen og utformingen av deres egen innlegg.

– Ungdommene vi snakket med mente innleggene de selv publiserte i sosiale medier var personlige og unike, men analysene våre av de samme innleggene viste at visuelle ressurser ofte ble brukt på en stereotypisk måte. Når kommunikasjon som ungdommene selv oppfatter som personlige begynner å likne på reklame, kan også reklamens verdier, ideer og holdninger følge med på lasset, forteller Veum.