Slik kan Forsvaret finne de beste lederne

Øvelse for befal i Hæren.  Foto av soldater
Offiserer i Hæren på øvelse. (Foto: Anette Ask / Forsvaret)

Intervjuer og personlighetstester er viktige verktøy i rekruttering av ledere. Nå har forskning avdekket en metode som er langt mer treffsikker.


– Denne metoden er veldig mye bedre, og burde være et godt supplement til de testene som brukes av hodejegere og rekrutteringsfirmaer i dag. Dessverre er den ikke så kjent i Norge ennå, sier professor Ole Boe.

Karakterstyrker

Han bruker begrepet «karakterstyrker».

Boes utgangspunkt for å se nærmere på karakterstyrker er hentet fra forskerne Peterson og Seligman, som i 2004 skrev boken Character strengths and virtues. Den klassifiserer seks kjernedyder med 24 tilhørende karakterstyrker. De seks kjernedydene er visdom og kunnskap, mot, medmenneskelighet, rettferdighet, måtehold, og transendens.

– Karakterstyrker er egentlig ikke noe nytt. De gamle grekerne var også opptatt av dette, men det er liten oppmerksomhet rundt det, på tross av at det er et veldig godt verktøy for å finne de beste lederne, sier Boe.

Han er professor i organisasjon og ledelse ved USN Handelshøyskolen, men har også jobbet i 16 år i Forsvaret, blant annet som kaptein i en av Forsvarets spesialavdelinger.

Vanskelig å forutsi

Boe er ekspert på ledelse under krevende og til dels ekstreme forhold. Forskergruppen han er en del av har prøvd å løse en utfordring: Hvorfor er det så vanskelig å forutsi hvem som blir de beste lederne i Forsvaret, gjennom de metodene som har vært vanlige å bruke?

– Jeg møtte noen kadetter på Krigsskolen, der jeg også jobber. De snakket om hvor vanskelig det var å vite hvem av dem som ble gode ledere, selv om de allerede hadde vært gjennom en grundig utvelgelsesprosess, først til befalsskolen og deretter til Krigsskolen, forteller Boe.

Dette ble starten på et forskningsprosjekt som startet på Krigsskolen i 2014 og avsluttes i 2020.

Forsvaret har en helt annen tilnærming til ledelse i dag enn for noen tiår tilbake. Skredulykken i Vassdalen i 1986 førte til et oppgjør med en ledelsesfilosofi der underordnede ble forventet å følge ordrer, uansett hvordan de selv måtte vurdere fornuften i dem. Dagens offiserer gir større frihet til sine underordnede, ut fra det oppdraget som de er satt til å løse. Det stiller andre krav til dem som skal bli ledere i Forsvaret.

Professor Ole Boe ved USN Handelshøyskolen har selv bakgrunn fra en av Forsvarets spesialavdelinger. Foto av ham
Verdier og holdninger

Ole Boe sier karakterstyrker er noe annet enn personlighet.

– Det vi ser av et menneske til daglig, er som toppen av et isfjell.  Det er når ting blir vanskelig, at du ser det som er under overflaten. Når det blir vondt, slitsomt og utfordrende. Noe av det første som skjer når du blir sliten og utmattet, er at evnen til å vise omsorg for andre forsvinner.

Karakterstyrker har med verdier og holdninger å gjøre. Disse kan du bare maskere til en viss grad. Karakterstyrkene dine, eller eventuell mangel på karakterstyrker, kommer frem i slike vanskelige og utfordrende situasjoner, sier Boe.

– De sier noe om det som bor inne i deg. Hvis samme reaksjoner gjentar seg over tid, er det et mønster. Et negativt mønster tilsier at det ikke er sikkert du skal være leder.

Boe sier karakterstyrker handler om de dypere verdiene som styrer handlingene våre.

– Verdier og holdninger er kanskje det aller viktigste for en leder, sier Ole Boe.

Tolv karakterstyrker

Boe opererer med tolv karakterstyrker, som er spesielt viktige for å lykkes som offiser.

De tolv karakterstyrkene ble valgt ut ved en systematisk gjennomgang.

Forskere, militært ansatte og offiserer bedømte viktigheten av de opprinnelig 24 karakterstyrkene. De brukte en skala fra 1 (ikke viktig) til 5 (svært viktig) for en offiser. En skåre på 4 eller høyere indikerte at karakterstyrken ble ansett som viktig.

Det gav disse tolv karakterstyrkene:

  1. Lederskap
  2. Integritet (ærlighet),
  3. Utholdenhet
  4. Mot
  5. Rettskaffenhet,
  6. Dømmekraft
  7. Sosial intelligens
  8. Lagspiller
  9. Selvregulering
  10. Perspektiv
  11. Læringslyst
  12. Kreativitet

Disse tolv viktigste karakterstyrkene har vist seg å kunne forutsi hvem som kommer inn på en krigsskole.

Spesialstyrkene fra Forsvarets spesialkommando (FSK) deltok på øvelse Gemini i 2012
Spesialsoldater med myke verdier

I tillegg til de tolv viktigste karakterstyrkene, har Boe og forskergruppen funnet helt særegne karakterstyrker hos de norske spesialstyrkene. Funnet kan kanskje være overraskende for noen:

– Hos soldater ved Forsvarets spesialkommando finner vi i tillegg nysgjerrighet, beskjedenhet/ydmykhet, tilgivelse og barmhjertighet.

Boe sier funnet egentlig ikke er overraskende.

– Dette er soldater som har vært gjennom en tøff og grundig utdannelse. De har blitt godt kjent med seg selv og har måttet tenke grundig gjennom sine egne holdninger og verdier, fordi de må være forberedt på å havne i skarpe situasjoner. I tillegg er de gjerne litt eldre, og har mer erfaring, sier Boe.

– Offiserer står i spesielle situasjoner. Hvordan kan disse funnene ha verdi for oss sivile?

– Karakterstyrker er et ekstra bidrag til å finne ut hva som bor i deg som menneske. Karakterstyrker handler om deg som individ. Det er faktisk også viktig med tanke på arbeidsgiveren din, fordi dine egne holdninger og verdier må henge sammen med organisasjonen du skal jobbe i.

Kan en god leder - lede hva som helst?

Boe er ikke så glad i begrepet «militær ledelse». Utfordringene med å lede er de samme overalt, men sammenhengen er forskjellig.

– Militære ledere må kunne håndtere ekstremt stress, og ta avgjørelser som kan handle om liv og død. Likevel er kamphandlinger bare en liten del av det å være en militær leder. Jeg tror erfaringene vi har gjort i Forsvaret også kan være nyttige for ledere i næringsliv, organisasjoner og andre steder i det sivile samfunnet. 

 

Ole Boe er professor i organisasjon og ledelse ved USN Handelshøyskolen. Foto av ham
Når Boe snakker om militær ledelse, sier han det er viktig å kunne det militære faget. Gjelder det også i andre sammenhenger, eller kan man lede hva som helst, hvis man er en god leder?
 

– Det er tre typer kompetanse du trenger som leder, sier Boe.

  1. fagkompetanse
  2. selvkompetanse (kjenne deg selv og dine reaksjoner)
  3. sosial kompetanse (hvordan påvirker jeg andre mennesker?)   

På et høyt nivå kan du kanskje lede hva som helst, men på et lavere nivå må du ha faglig erfaring, mener Boe.

– Jeg har masse forskjellig utdannelse, men jeg kunne ikke gått inn og vært leder for sykepleierne på Drammen sykehus, fordi jeg kjenner ikke profesjonen. Samtidig er det heller ikke sånn at en god fagperson automatisk blir en god leder. Det finnes mange eksempler på fagpersoner som rykker opp til lederstillinger, som de ikke burde hatt.

Da skapes to problemer i følge Boe:

– Du mister en god fagperson, og risikerer å få en dårlig leder. I Forsvaret har vi et system for det. Du rykker ikke opp til et høyere nivå, hvis ikke du er kvalifisert til det. Jeg er ikke sikker på at det er slik i alle bransjer, avslutter Ole Boe.

Denne reportasjen er også publisert i forskning.no

Test deg selv:

Slik kan du enkelt teste dine egne karakterstyrker.

Dette online spørreskjemaet er basert på tidligere forskning, og professor Ole Boe mener det også ville være et godt verktøy for profesjonelle rekrutteringsfirmaer.

 Ole Boe