Slik lurer teknologien oss til å handle

Black Friday - iStock/shironosov
Foto: iStock/shironosov

- Neste gang du får et nyhetsbrev om Black Friday-salget, bruk et lite minutt på å tenke over hva som heller kunne stått i det nyhetsbrevet, skriver HSNs IT-forskere i denne kronikken.


Tekst:

Førsteamanuensis Marius Rohde Johannessen og førsteamanuensis Karen Stendal, Handelshøyskolen ved Høgskolen i Sørøst-Norge

Det er den tiden på året igjen. Butikkene skal tømme lagerhyllene, og den ene kampanjen sortere enn den andre skyller inn over innbokser, sosiale medier, nettaviser og postkasser.  Endelig er tiden kommet. Endelig kan vi gjøre et kupp. Men kan vi egentlig det?

Black Friday er, som så mye annet, importert fra USA. Enkelte hevder at dette er dagen da handelsstanden endelig går i svart, altså får overskudd i regnskapet. Andre viser til stillstand i trafikken når alle skal hjem etter høstfesten Thanksgiving. Dagen regnes som starten på julehandelen, selv om julemarsipanen har vært her siden oktober (eller var det september i år?) Uansett opphav, dagen er kommet for å bli, og er et godt eksempel på hvordan teknologi, og spesielt IT, bidrar til å gjøre det meste av galskap enda litt mer galt.

Black Friday har vært et fenomen helt tilbake til 1930-tallet, men tross køer i butikkene og kranglende shoppere var dagen neppe like allestedsnærværende da som nå. De siste årene har vi fått Black Weekend, Black Week, og snart får vi vel også Black Month og Black Year. Alt i konsumerismens og det tankeløse forbrukets navn.

 

Muliggjøreren heter IT. Facebook og Instagram revner i sømmene av alle annonsene for black Friday. Innboksen renner over av nyhetsbrev fra alle bedriftene man noen gang har hatt kontakt med. Og nettavisene bidrar med sitt. I tillegg har vi nå også innholdsmarkedsføring, som gjør at handelsnæringen kan reklamere også på plassen som før var forbeholdt redaksjonelt innhold. Netthandelen vokser stadig, og vil selvfølgelig ha sin del av kaka. Tjenester som prisjakt og prisguide girer også opp, og lar deg sette opp overvåking av varer du er interessert i, i tilfelle de skal komme på tilbud. Egne Black Friday-sider har de selvfølgelig også. Til sammen blir dette et kjøpepress av dimensjoner, som vi aldri har sett maken til. Det er ikke sikkert alle tilbudene er like gode heller. Gjør man et nyhetssøk på black Friday dukker det opp flere historier om prismanipulering, hvor varer settes opp i pris i dagene før, slik at de kan annonseres som salgsvarer senere.

 

Handelsnæringen kan selvfølgelig le hele veien til banken. Ikke bare blir de kvitt varer de har på lager, så de kan frigjøre plass til neste sesongs varelager. De får i tillegg, takket være linkene vi klikker i alle nyhetsbrevene og digitale annonser, også en super profil på hva den enkelte av oss er interessert i som konsumenter. Det som starter som et nysgjerrig klikk i et nyhetsbrev, og ender som en reise rundt i nettbutikkens fristelser, blir til data som kartlegger våre interesser og i neste omgang bidrar til enda flere fristende tilbud. Som lokker oss til å kjøpe enda flere ting som vi neppe har bruk for, slik at næringen kan få enda bedre oversikt over vanene våre. Og slik fortsetter karusellen å snurre.

 

IT er muliggjøreren for både press og overvåking, men det betyr ikke at teknologien i seg selv er hverken det ene eller det andre. Sentralt for oss som forsker på dette området er nettopp samspillet mellom teknologi og samfunn. Selv om teknologien ofte får skylden for samfunnsendringer, så er det heller slik at teknologien brukes på måter som gjenspeiler den rådende samfunnstrenden. I dag truer Über og AirBnB taxi- og hotellnæringen, men begge tjenestene har sitt opphav i den mer uskyldige delingsøkonomien, hvor filosofien ikke er rå kapitalisme, men å dele på de godene man har, sånn at man skal slippe å drive rovdrift på kloden. AirBnB springer for eksempel ut av konseptet Couchsurfing, hvor man låner og låner bort en overnattingsplass slik at reisende kan få en annerledes opplevelse og bli kjent med mennesker og kultur i landet man reiser til.

Den samme teknologien som gjør at Black Friday har blitt den nye bulkedagen på landets parkeringsplasser kunne også gjort helt andre ting, hvis vi som samfunn hadde ønsket det. Nyhetsbrev, sosiale medier og innholdsmarkedsføring kunne like gjerne vært rettet mot bytte- og deledager, naturdager eller den store plystredagen, om man heller vil det. Og noen prøver å gå mot strømmen. Problemet er bare at sammfunstrendene virker så sterkt, så vi velger å bruke teknologien til helt andre ting.

 

Black Friday er et symptom på det samfunnet vi er en del av, og energien som brukes på dette kunne vært brukt på helt andre ting. På samme måte kunne de varslede masseoppsigelsene som følge av den neste bølgen automatisering, delingsøkonomi med mer, like gjerne vært presentert som en mulighet. Endelig finnes det teknologi som gjør at vi slipper å arbeide. Som lar oss leve ut våre kreative sider. Gå hjemme og bygge på huset, stå i atelieret og lage kunst, eller følge barna på tur i skogen. Dette var visjonen til mange av de tidlige teknologene, ingeniørene og IT-folkene som fant opp mye av den teknologien som i dag brukes til helt andre formål.

 

Teknologi er viktigere enn noen sinne, og kunnskap om samspillet mellom teknologien og samfunnet den er en del av blir stadig mer viktig. Vi trenger politikere som forstår at teknologien ikke nødvendigvis fører til hverken det ene eller det andre, som i stedet tør å tenke nytt om hvordan vi bruker den. Vi trenger medier som er kritiske og reflekterte, og som slutter å fortelle oss at konsekvensen av den teknologiske utvikling er slik eller sånn. Så neste gang du får et nyhetsbrev om Black Friday-salget, bruk et lite minutt på å tenke over hva som heller kunne stått i det nyhetsbrevet. Kanskje nettopp den tanken blir et første lite steg mot et alternativt blikk på hva teknologien kan brukes til?