Slik skaper du tillit i møter

Foto. iStock/Alvarez
Foto. iStock/Alvarez

Forskere har funnet ut hva som faktisk gjør at folk og bedrifter stoler på hverandre.

Tekst: Jan-Henrik Kulberg

De har vært helt inne i møterommene hos nettverk av bedrifter i Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold.  Der har de testet ut forskjellige metoder for å bryte isen.

Du har sikkert opplevd det selv.  Noen har kalt inn til workshop eller møte, og dere har unnagjort runden med navn, stilling og arbeidsoppgaver.

Litt flakkende blikk og svette hender. Den kjipe følelsen av å ikke helt kunne være deg selv, fordi du ikke føler deg trygg på de andre.

Hvem er de egentlig?  Hva vil de?  Hva kan de?  Og ikke minst, kan du stole på dem?

Hopper du i fallskjerm?

- Et godt tips er å dele folk inn i små grupper der alle starter med å fortelle noe personlig, for eksempel hvilken yndlingshobby de har, eller deler sitt beste ferieminne, sier professor Anne Haugen Gausdal ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

- Gjennom slike, små personlige fortellinger får man nemlig anledning til å danne seg et første bilde av hvem de andre er, noe som er avgjørende for at tillit kan oppstå, forklarer hun.

Sammen med forskningsleder Helge Svare ved Arbeidsforskningsinstituttet på HiOA  har hun samlet data gjennom ti år.

Tipset om små grupper og deling av hobby eller lignende er ikke noe de har tatt ut av løse luften.

Forskningen har nemlig foregått ved at teoriene har blitt testet ut i praksis, på de ansatte i bedriftene de har jobbet med.  Forskerne har selv ledet møter og gruppeprosesser, der de har prøvd forskjellige teknikker for å skape tillit mellom deltakerne.

Beskriver norsk virkelighetForskerne , Svare og Haugen Gausdal. Foto

- De fleste teoriene innen økonomiske fagområder er utviklet i USA, og informantene er ofte amerikanske menn.  I Norge har vi en helt annen historie, et annet verdigrunnlag og en annen tillit i befolkningen.  Vi ønsket derfor å sjekke ut hvordan det er her.  Funnene våre beskriver derfor virkeligheten i norske bedrifter og nettverk, sier Haugen Gausdal.

- Vi har utviklet metoder som vi trodde hadde noe for seg.  Så har vi prøvd dem ut i praksis, og justert underveis.  Vi har målt effekten på kort og lang sikt og videreutviklet metodene, forteller hun.

Å bli kjent

For å bygge tillit er det viktig å bidra til at folk blir kjent, skape rom for at de kan observere hverandre og oppdage at de andre er til å stole på. 

Det kan handle om at de har de rette kunnskaper eller erfaringer, at de er velvillige og ønsker å bidra, og at de er troverdige.

Velvilje er viktigst

Av disse tre faktorene har det vist seg at velvilje står frem som det som er aller mest avgjørende for tillitsbygging.  Dette gjelder både for samarbeid internt i bedrifter og mellom bedrifter, som i nettverk. Det er også bekreftet i tidligere studier.  

Kan jeg stole på at de andre vil meg og fellesskapet vel, eller er de mer ute etter å mele sin egen kake?

Små grupper er mer egnet enn store for å få det hele på rett spor: det er færre å se, lettere å få blikk kontakt med hver enkelt, og man føler raskere en tilhørighet som gjør det lettere for den enkelte å være mer personlig og dele mer.

Workshop/møte. Foto: iStock/FangXiaNuo
Du skal organisere et møte eller en workshop. Hva gjør du?

Bygging av tillit tar vanligvis tid, men forskerne har funnet ut at midlertidige grupper under tidspress kan bidra til rask utvikling av ‘swift trust’ - hurtig tillit.

De har også funnet ut at klare roller og godt definerte oppgaver er en forutsetning for denne effekten.

-  Swift trust er en skjør form for tillit, men kan fungere som et godt fundament for mer stabil og robust tillit senere, sier Haugen Gausdal og Svare.

Her er deres beste workshop-tips:

  • Sørg for tydelig fasilitering (prosessledelse), med faste spilleregler som skaper forutsigbarhet.
     
  • Gi tilstrekkelig informasjon i forkant om hva som skal skje, og hvilke regler som gjelder.
     
  • Ha små møter, eller del store møter midlertidig opp i mindre grupper.
     
  • Bruk dialogbasert prosessmetodikk, for eksempel en av de tre metodene som er utviklet i og rundt prosjektet: nettverks-IGP (Individ, gruppe, plenumsrefleksjon), nettverksbasert kompetansemegling («tenketank») eller nettverksrefleksjon.
     
  • Organiser oppgaver i små midlertidige grupper på tvers av bedriftene/miljøene – med relativt kort tidsfrist, og gi deltakerne klare roller og godt definerte oppgaver.
     
  • Sørg for lange nok pauser.
     
  • La deltakerne spise sammen i mindre grupper, enten tilfeldig eller organisert (for eksempel med gruppe-nummer på deltakerlisten og på bordene).
     
  • Organiser møter og eventer på ulike steder, gjerne rundt hos deltakerne, og la dem få vite litt om vertskapet, i form av presentasjon og omvisning. Oppfordre vertskapet til å involvere flere av sine ansatte i arrangementet, og til å dele minst en ting de er usikker på og/eller ønsker innspill på fra de andre deltakerne.
     
  • Ha korte presentasjoner på de fleste eventer.
     
  • Bygg kultur og tradisjoner, for eksempel gjennom årlige arrangementer og ‘faste poster’.

Denne saken har også vært publisert hos forskning.no

Fakta:

Forskningen har skjedd som en del av VRI 3 prosjektet der Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold har vært involvert.

(VRI står for «Virkemidler for regional FoU og innovasjon» og omfatter prosjekter i hele landet, i regi av Norges Forskningsråd.)

Funnene har de samlet i en praktisk veileder i tillitsbygging – spesielt med tanke på nettverk.

 

Forskerne har fulgt fem bedriftsnettverk:

  • Oslo Renewable Energy and Environment Cluster (OREEC)
  • OSLO Medtech
  • Electronic Coast (EC)
  • Vannklyngen
  • Vestfold Film Forum

 

Her kan du lese mer om Tenketank:

Gausdal, A.H. and Svare, H. (2013) Individuell versus nettverksbasert kompetansemegling. BETA, Scandinavian Journal of Business Research, 2013, 1, 59-77.

Svare, H. and Gausdal, A.H. (2015) Strengthening Regional Innovation Systems through Network-Based Innovation Brokering. Entrepreneurship & Regional Development. 27(9-10), 619-643
 

Her kan du lese mer om Nettverks-IGP:

Gausdal, A.H. (2013) Methods for developing Innovative SME Networks. Journal of the Knowledge Economy. 25(1), 15–38
 

Her kan du lese mer om Nettverksrefleksjon:

Gausdal, A.H. (2008) Developing Regional Communities of Practice by Network Reflection: the Case of the Norwegian Electronics Industry. Entrepreneurship & Regional Development, 20(3), 209-235

Gausdal, A.H. (2012) Trust Building processes in the Context of Networks. Journal of Trust Research. 2(1), April 2012, 7-30.

 

Her kan du lese mer om alle tre dialog prosessene:

Gausdal, A. H. (2016). Trust-building in networks as practical social learning processes. In S. Jagd & L. Fuglsang (Eds.), Trust, Organizations and Social Interaction. Studying Trust as Process within and between Organizations. 125-145. Cheltenham, UK: Edward Elgar (Double blind review)

Gausdal, A.H. (2014). Managing Trust Building in Public-Private Strategic Alliances. In Managing Public-Private Strategic Alliances ed. T.K. Das (Ed.) The book series Research in Strategic Alliances: 127-150. Information Age Publishing

 

Her er annen litteratur som underbygger artikkelen:

Gausdal, A.H., Svare, H. and Möllering, G. Trust, (2016) Why don’t all high-trust networks achieve strong network benefits? A case-based exploration of cooperation in Norwegian SME networks. Journal of Trust Research. 6, 2, 194-212

Schoorman, F. D., Mayer, R. C., & Davis, J. H. (2007). An Integrative Model of Organizational Trust: Past, Present, and Future. The Academy of Management Review, 32(2), 344-354.