Med midler fra EUs Interregprogram i ryggen er høyskolen norsk prosjekteier for NØKS II – Nærskipsfart i Øresund/Kattegat/Skagerrak, som fokuserer på økt bruk av nærskipsfart for transport av gods over kortere avstander.
Visjonen for prosjektet er at «Sjøveien skal utvikles til å være en attraktiv, grønn, sikker og bærekraftig lenke for godsflyt i og mellom Danmark, Sverige og Norge».
En interregional gruppe av rederier, bedrifter, havner, institutter, utdanningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner og myndigheter samarbeider i prosjektet. Dette kommer studentene våre til gode:
– Vi har et sterkt fokus på å integrere undervisning og studentarbeider inn i prosjektet og samtidig har prosjektet som delmål å skape varige nettverk og koblinger mot myndigheter og næringsliv, forteller prosjektleder Bjørnar Thorsen ved HSN.
Presenterte resultater
Nylig ble det avholdt et NØKS-seminar på campus Vestfold der studenter fra bachelorprogrammet i Skipsfart og logistikk og masterprogrammet i Maritim ledelse la fram sine oppgaver med prosjektpartnere og potensielle arbeidsgivere til stede.
– HSN håper å kunne bidra til å gi bedriftene i skipsfartsnæringen gode medarbeidere, og gjennom integrering av studenter, bransjeorganisasjoner og næringsliv, setter vi fokus på et av prosjektets kjerneområder: mer bruk av miljøvennlig transport, forteller Thorsen.
Ikke så effektive
Karoline Hordenes masteroppgave Effektivisering av containerskips ruter i Oslofjorden setter fokus på hvor effektive containerrutene egentlig er med tanke på full utnyttelse av lastekapasiteten til skipet. Hun konkluderer med at det finnes et klart forbedringspotensial og vurderer muligheten for å øke frekvensen med over enn 30 prosent sammenliknet med dagens situasjon.
Hordnes la til grunn data fra Marine Traffick basert på observasjoner fra ti forskjellige såkalte «feeder-ruter». Feeder-skip samler containere fra ulike havner og transporter dem til sentrale containerterminaler, hvor de lastes over på større fartøy eller fraktes videre med lastebil eller tog.
– De største forbedringspotensialet for feeder-rutene fant jeg i tiden skipene bruker i havn, men også når det kommer til transittid og hastighet til sjøs er det gode muligheter for besparelser, sier Hordnes.
Kostbar lospåmønstring
Mats Snørteland var også blant studentene som presenterte sine funn. I hans bacheloroppgave Økonomisk effekt ved flytting av losbordingsfeltet fra Færder har han vurdert om en endring av lospåmønstringsfeltet i Oslofjorden vil kunne slå ut gunstig for næringen.
Han konkluderer med at en flytting av lospåmønstringsfeltet fra Store Færder til Bastøy vil kunne innebære en økonomisk besparelse på omtrent 30 prosent for lospliktige oljetankskip og containerskip, blant annet gjennom lavere utgifter forbundet med losingsgebyr.
Dette vil også kunne gi en grønn gevinst:
– En flytting av lospåmønstringsfeltet vil også kunne gi en økende verning av miljøet i Færder Nasjonalpark. Det er heller ingen grunn til at en økning av innseilingskorridoren for lossøkende skip vil medføre økt sikkerhetsrisiko, sier Snørteland.
Døråpner
– Det er gøy å jobbe med nærskipsfart og kunne gå inn og bidra med etterspurt kunnskap på et kjempeaktuelt felt, særlig gjennom et så stort prosjekt som NØKS II, fordi det jobbes med utfordringer som er høyrelevante for næringen og helt i tråd med føringene fra nasjonal transportplan, sier Snørteland.
Hordnes forteller at NØKS II har åpnet flere dører for henne:
– Gjennom NØKS II fikk jeg innpass i viktige fagmiljøer og ressurser til å skaffe et datagrunnlag som ellers ville vært umulig. I tillegg var jeg så heldig å få professor Kenn Steger-Jensen ved Aalborg Universitet som veileder, sier Hordnes.
