Spørsmålstegn ved tildelingspraksis

Forskningsrådets tildelingspraksis på området psykisk helse er gått etter i sømmene av Marit Borg og Bengt Karlsson ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Foto: Knut Jul Meland / HSN
STUDERTE FORSKNINGSRÅDET: Forskningsrådets tildelingspraksis på området psykisk helse er gått etter i sømmene av professorene Marit Borg og Bengt Karlsson ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Foto: Knut Jul Meland / HSN

Norges forskningsråds bevillinger til forskning innenfor psykisk helse henger ikke på greip med utviklingen på feltet, hevder forskere ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Sørøst-Norge.


Norges forskningsgråd har en avgjørende posisjon i Norge for finansieringen av forskning. Hva slags forskningsprosjekter prioriterer Forskningsrådet på området psykisk helse?

I en studie som nettopp er publisert i Scandinavian Psychologist, blir tildelingspraksisen gjennomgått av en gruppe forskere fra Universitetet i Agder og Høgskolen i Sørøst-Norge. De har sett på hvordan Forskningsrådet fordelte sine midler i programmene for mental og psykisk helse i perioden 1995–2015.

De siste femti årene har det skjedd store omveltninger i hvordan pasienter med psykiske lidelser blir ivaretatt i Norge.

Desentralisering og desinstitusjonalisering har ført til økt behandling i befolkningens nærmiljø, og det har vært en holdningsendring i hvordan pasienter skal møtes.

Temaer som stigma, tvang, likeverd og ansvar har fått en ny klang. Det har også vært en økende satsing på en tverrfaglig tilnæming. Stemmer Forskningsrådets tildelingspraksiser innenfor psykisk helse overens med helsepolitiske føringer?

Forskerne leste og analyserte 138 prosjektsammendrag for prosjekter som ble innvilget støtte.