Språkforsker vant filmkonkurranse

HSN-stipendiat Karina Rose Mahan takket varmt for prisen.
HSN-stipendiat Karina Rose Mahan takket varmt og oppriktig for prisen.

Språkforsker og HSN-stipendiat Karina Rose Mahan mottok 10.000 i reisestipend for filmen om sin egen forskning. 27–åringen har selv flerkulturell bakgrunn, og forsker på hvordan man best mulig kan lære seg et fremmedspråk.


Tekst og foto: Ingvild Gjone Sildnes

Det er ikke helt tilfeldig at Karina forsker på det hun gjør. Norsk er nemlig ikke hennes morsmål. Karina emigrerte til Norge fra USA da hun var åtte år gammel. Moren er norsk og faren hennes er japansk/amerikansk.

- Denne uka var jeg på datainnsamling på en av skolene jeg forsker på. Jeg var der for å samle tekster, og fikk en tekst av ei jente som hadde også emigrert til Norge da hun var barn. Jeg ble så rørt av teksten hennes, for det beskrev akkurat hvordan jeg følte meg da jeg flyttet til Norge.

Teksten lød slik:

"Before I moved to Norway, I was an outgoing person. I loved to talk to different people. After I moved to Norway, I became a shy, timid person. At the beginning, I was afraid to talk in Norwegian, because I felt embarrassed by my accent, and was afraid nobody would be my friend. I lost a big part of my confidence."


 

Språk åpner, og lukker dører

- Innvandrerhistorier er ofte historier om tap. Tap av et hjemland, tap av et språk. Tap av nære venner og familie. Så må man dra et nytt sted og bygge en ny identitet. Og slik følte jeg meg. Jeg, som hadde vært topp i klassen i USA, falt plutselig av lasset. Jeg forsto jo fagene og innholdet, men det kom ikke fram lenger, for språket ble en barriere. Jeg som var så sosial gikk et helt år uten en eneste venn, for ingen av de norske barna kunne kommunisere med meg. Jeg skjønte veldig fort at språk kunne åpne, men også lukke dører. Derfor var jeg veldig motivert til å lære meg norsk og bli en aktiv deltaker i norsk samfunn.

Denne opplevelsen har også først til at språk ble Karinas livsvei. Da stillingen i engelsk fagdidaktikk på HSN åpnet seg, anså Karina det som en sjanse til å forske på seg selv. Med denne doktorgraden kunne hun avdekke hva som er best praksis for språklæring i skolen.


- Jeg forsker på hva som skjer når man underviser fag som matte og naturfag på engelsk. Kanskje vil dette hjelpe språksvake elever som bare trenger ekstra støtte med begrepsinnlæring. Eller kanskje hjelper det innvandrerbarn til å gi ekstra språkstøtte i ikke-språkfaglig undervisning.

Karina Rose Mahan sammen med dekan Arild Hovland, viserektor for forskning, innovasjon og internsjonalisering og instituttleder.

 

God støtte fra familie og fagmiljø

Tilstede på prisoverrekkelsen var dekan på Fakultetet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Arild Hovland og instituttleder på språkfag, Piotr Garbacz. Familien fra Stavanger hadde kjørt i over syv timer for å få med seg overrekkelsen og det var HSNs viserektor for forskning, innovasjon og internasjonslisering Pål Augestad som overrakte blomst og reisesjekk på 10.000 kroner til Karina.  

Augestad påpekte at det er felleskapet som har betalt for forskningen og derfor skal nyte godt av forskningen. Det er avgjørende at all relevant forskning formidles tilbake til samfunnet og da må det kommuniseres på en måte som er allment forståelig. Den koden har Karina knekt.

- Det å gjemme seg bak uforståelige begreper og teorier er en svært utbredt sykdom i akademia. Og det triste med denne «væremåten» er at andre ikke oppdager alt spennende som det forskes på. Årets vinner makter å gjøre det kryptiske forståelig for alle som ikke kjenner dette feltet. Karina kommuniserer forskningen sin på en folkelig måte som inviterer oss andre inn i hennes undringsreise; vi blir fanget av problemstillingen og er spente på utfallet av undersøkelsene. Karina kommuniserer på en måte som vekker interesse og som skaper entusiasme. Det er rett ut forbilledlig, sa Augestad.

Funnene inn i undervisningen

Karina er stipendiat på doktorgradsprogrammet Pedagogiske ressurser og læreprosesser ved HSN. Hun har nå gått ett år av løpet, og skal etter planen bli ferdig i juli 2019.

- Drømmen min er at det en dag i framtiden kommer en liten Karina i et annet klasserom, som sliter som jeg slet. Så finner kanskje læreren hennes en av artiklene mine og integrerer funnene i undervisningen sin. 

Laget forskningsfilm

Under , nærmere bestemt Forskerkafeen på Notodden torsdag 22. september, fikk Mahan utdelt pris for beste forskningsfilm.

 Alle stipendiater ved HSN ble oppfordret til å delta på en filmkonkurranse der de skulle lage en film på fire minutter om sitt eget doktorgradsarbeid. Dette skjedde før sommeren, og totalt kom det inn 12 filmer.

Mange av ph.d.-studentene har brukt mye tid på å lage film på egenhånd, men juryen var enig i at Karinas film hadde det lille ekstra.

I juryens begrunnelse het det:

Filmen var lett og leken i formen og det er lett å forstå hva Karina forsker på. Hun viser frem språkteori og hvordan man lærer språk på en morsom og lettfattelig måte. Hun bruker svært få akademisk begreper.  Dette viser at hun er trygg på forskningen sin, og det det igjen tydeliggjør forskningen. Hun er kreativ i formidlingsformen, leker med filmmediet men bruker allikevel enkelt verktøy.