Hvor engasjerte de egentlig var, visste de kanskje ikke helt selv, før de ble utfordret av faglærerne til å skrive leserinnlegg i mediene nå siste året på studiet.
Årets studenter i 3. klasse, fordelt på ni grupper har vært i sving for nettopp å lære seg å bruke leserinnlegg som en debattform og demokrati-deltakelse. I hver av dem har studentene blitt enige om et barnevernaktuelt tema.
En gruppe har belyst oktoberbarnas situasjon, en annen har skrevet om barnefattigdom, en tredje om den farlige tausheten i møte med omsorgssvikt og en fjerde har tematisert betydningen av forebygging. Flere grupper har forsøkt å nyansere det bildet av barnevernet som ofte tegnes i media og ikke minst på nettet. Det er skrevet om forebygging, turnusordninger, behov for tid til å møte folk på en ordentlig måte og om organisering av barnevernet.
Innleggene har stått på trykk over tjue ganger, i regionale aviser i Telemark, Vestfold og Buskerud. De har blitt fremført muntlig på HSNs veiledersamling i desember, og skal publiseres i Fontene i løpet av våren. (fagbladet for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.)
Titlene forteller om studenter på god vei til å bli profesjonsutøvere, med yrkesstolthet og engasjement.
- «Hvert barn teller»-om oktoberbarna
- «Usynlige skilt ekskluderer barn i klassesamfunnet»
- «Du har en plikt til å si fra»
- «Barnevernet burde brenne og dø! - eller?"
- «Du ser det ikke før du tør tenke det verste…»
- «Hvilket bilde har du av barnevernet?»
- «Reagerer vi når brannalarmen går? Om forebygging i barnevernet»
- «MEDLEVERTURNUS- til ungdommenes beste?»
- «Din taushet kan ta liv»
- «Jeg hører deg, ser deg men har dessverre ikke tid til deg!»
- «Sannheten om barnevernet»
- «Appell»
Et møte med virkeligheten
- Alle meldingene og tilbakemeldingene vi har fått på leserinnleggene, vil vi møte ute i jobb. Det vil være foreldre som ikke er fornøyd, og mange folk med meninger. Jeg tror det er veldig viktig å bli forberedt på kritikken som kommer.
- Hadde vi ikke gått igjennom denne prosessen, så hadde jeg ikke vært forberedt i det hele tatt på det som kan møte oss i arbeidslivet. Det finnes Facebookgrupper, du får kommentarer, det er misforståelser. Fortvilede mennesker legger ut opplevelsene sine på nettet. Vi må kunne sortere våre egne tanker, så vi møter dem på riktig måte.
- Studiet kan gi deg kunnskap og modeller, men de menneskelige møtene blir du aldri forberedt nok på. Det er viktig å bli litt bedre kjent med seg selv. Takler jeg det?
Sitatene over kommer fra studentene på to av gruppene, som vi møtte på det nye studenthuset på campus Porsgrunn.
Den ene gruppen skrev innlegget «Hvert barn teller» - et forsvar for oktoberbarna. Den andre gruppen skrev «Barnevernet burde brenne og dø! - eller?».
Enda sikrere på studievalget
Begge gruppene måtte takle kommentarer, hets og nettroll. Likevel, når vi spør dem om de har blitt mer eller mindre sikre på yrkesvalget, svarer samtlige at prosessen har gjort dem enda sikrere på at de har valgt riktig studium, og riktig yrke. En av studentene sier til og med at hun helt til det siste har vurdert å hoppe av studiet, men at denne prosessen tente en gnist i henne.
- Jeg blir veldig glad og rørt når de forteller at vi har klart å vekke denne gnisten i studentene, sier førstelektor Inger Kjersti Lindvig ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag på campus Porsgrunn. Hun hadde idèen til prosjektet og har vært prosjektleder. I fjor ble det inkludert i undervisningsopplegget, og gjennomført sammen med høgskolelektor Erik Sørensen. I år er prosjektet videreutviklet sammen med dosent Hilde Larsen Damsgaard. Begge har vært lærere og veiledere for studentene.
Stort læringsutbytte
- Dette prosjektet har vært interessant på svært mange måter, og studentene selv evaluerte det som noe av det som hadde gitt dem størst læringsutbytte høsten 2017. Til forskjell fra i fjor, fikk vi i år også erfare hvor krevende det er å forholde seg etterrettelig og klokt i møte med motinnlegg, som til dels var av hetsliknende karakter. Slik ble prosjektet også bevisstgjørende i forhold til netthets og trolling knyttet til barnevernets arbeid. Disse erfaringene gjør at vi videreutvikler undervisningsopplegget til også å inkludere mediekunnskap, med temaer knyttet til digitaliserte og nettbaserte diskusjonsfora, sier Lindvig og Larsen Damsgaard.
Alle er bærere av flere kulturer
Gruppen som skrev om oktoberbarna har studenter fra Norge, Iran, Nigeria, Afghanistan, Etiopia og Kosovo. De forteller om sterke og gode diskusjoner rundt temaer som kultur, identitet og hva det egentlig vil si å være norsk.
- Vi er egentlig alle flerkulturelle, vi gjør ting på forskjellige måter, på forskjellige steder. Kultur er et så stort begrep, det finnes ingen fasit. Jeg kan ha min egen kultur i stua. Den flytter seg hele tiden. Det er så lett at kultur blir misbrukt. Av media, av politikere og av folk flest.
Det er en reflektert gruppe studenter som sitter i en sirkel og snakker om opplevelsene sine, sammen med Inger Kjersti Lindvig.
- Det er mye som er vanskelig og vondt i arbeidet dere kvalifiseres for, og det blir ikke borte om vi blir aldri så dyktige. Vi må faktisk tåle å forholde oss til det som er vanskelig. Hva er det ubehaget for noe? Hvorfor blir jeg lei meg når kritikken og hetsen kommer? Når den familien ikke blir fornøyd? Jeg må kunne sortere hva som er mitt, og hva som er de andres, sier Lindvig.
Og studentene oppsummerer slik:
- Det er mye makt i dette yrket. Vår jobb er å prøve å være likestilte. Vi har fått kjenne på det gapet og har måttet gå noen runder på hvordan vi skal kunne skape en mest mulig symmetrisk relasjon til de vi skal bistå i dette arbeidet.
- Det har vært veldig godt i prosessen at vi har vært en gruppe, som har kunnet snakke sammen, også når det har vært ugreit.
- Kanskje effekten av prosjektet er at vi fikk kjenne på engasjementet vårt, og at vi trenger engasjement i en slik jobb.
- Jeg var usikker på hvor mye jeg kunne, men fant ut at jeg kunne mye, gjennom å skrive og å være engasjert.
- Jeg har aldri vært en engasjert type som har kunnet formulere meg, men fikk stadig mer gnist i meg.
- Det at jeg får en negativ tilbakemelding, handler ikke om meg som person, men mer som profesjon. Det har jeg blitt mye mer bevisst på. Og det har jeg faktisk også satt som et av mine læringsmål for de avsluttende praksis-studiene jeg er inne i nå.
- Jeg var ikke sikker på om jeg ville bli barnevernspedagog, det var ikke min favoritt. Nå tenker jeg at det var det riktigste valget jeg har gjort i livet. Leserinnleggsprosjektet har hjulpet meg til å forstå det.