Statsbudsjettet 2019: –Skuffende svak satsing

Petter Aasen. Foto
Regjeringens budsjettetforslag for 2019 innebærer kun mindre endringer i bevilgningen til USN

Rektor Petter Aasen savner gode vekstvilkår og initiativrikdom i budsjettforslaget fra regjeringen.


I regjeringens forslag til Statsbudsjettet for 2019 får Universitetet i Sørøst-Norge (USN) en samlet bevilgning på over 1,8 milliarder kroner (1.847.245 kr.).

Dette er en realvekst i bevilgningen på 1 prosent sammenliknet med budsjettet for 2018, som lå like i underkant av 1,8 milliarder kroner.

Budsjettet innebærer mindre endringer i bevilgningen, og det dreier seg i første omgang om videreføringer av tidligere års studieplasstildelinger. I tillegg påvirkes budsjettet av justeringer i basisfinansieringen, noe som skyldes endringer i finansieringssystemet.

Positiv utvikling uten premiering

– Når regjeringen i mange sammenhenger understreker at den skal satse på høyere utdanning og forskning, er det skuffende at det tidlig i denne regjeringsperioden legges opp til lav vekst og at det tas så få nye initiativ, kommenterer rektor ved USN, Petter Aasen.

USN kan vise til positiv utvikling innenfor utdanning når det gjelder avlagte studiepoeng og antall uteksaminerte kandidater. Også innen forskning har USN vekst når det gjelder antall publiseringer, og forskerutdanningene våre går også svært godt, med over en dobling i uttellingen for antall disputeringer.

Aasen ser med bekymring på at neste års bevilgning til USN inneholder mindre uttelling for eksternfinansierte forskningsprosjekter, også prosjekter finansiert av Norges forskningsråd:

– Dette er et varsko for USN. Vi er i gang med strategiske satsninger innenfor dette området og får nå bekreftet at dette arbeidet må intensiveres, sier Aasen.

Nye driftskutt

Dette er det femte statsbudsjettet på rad der universiteter og høyskoler får kutt i bevilgningen som følge av videreføring av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). For USNs del foreslår regjeringen å barbere budsjettet med 9 millioner kroner i denne forbindelse – noe som er én million mer enn kuttet i fjor.

– Samlet sett nærmer disse årlige reduksjonen seg nå 40 millioner kroner for USN. Intensjonen er å minimere byråkratisering og øke effektivisering, men i praksis tærer dette på kvaliteten, sier Aasen, som understreker at USN allerede har en slank administrasjon.

Ifølge Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) er USN det universitetet som har flest studenter og høyest studiepoengproduksjon per tilsatte i administrative stillinger.

Samtidig kan det se ut til at hele universitets- og høgskolesektoren får betraktelig mindre penger å bruke på omstilling og pågående strukturprosesser neste år. 2018-budsjettet inneholdt en pott på nærmere 150 millioner kroner i såkalte SAKS-midler, som brukes til prosesser for samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing i sektoren. Regjeringen foreslår et kutt på 50 millioner kroner i SAKS-midlene, i tillegg til at ytterligere 80 millioner kroner skal omdisponeres til mer spesifikke formål. Da gjenstår kun 15 millioner kroner, sirka en tiendedel av fjorårets pott.

Litt mer til forskning og høyere utdanning

Budsjettforslaget innebærer en liten opptrapping av bevilgningene til forskning og høyere utdanning over budsjettet for Kunnskapsdepartementet. Aasen finner flere punkter å glede seg over her i denne sammenheng:

– Med utgangspunkt i USNs hovedprofil er det positivt at det kommer en nasjonal satsing på muliggjørende teknologier, og at det bevilges midler til doktorgradsutdanning for privat og offentlig sektor. Det er også positivt at det legges til rette for mer kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene, slik at for eksempel samhandlingsreformen ikke bare blir en administrativ reform, men også en kompetansereform, sier Aasen.

 

Slik påvirker budsjettet studentene:

  • Studiestøtten trappes opp: Regjeringen vil la fulltids-studenter få lån og stipend i ei ekstra uke, slik at de totalt får ti måneder og tre uker med støtte i året.

  • Utvidelse av konverteringsordningen (omgjøring av lån til stipend): Regjeringen vil la studenter kunne få 25 prosent av basisstøtten omgjort til stipend på grunnlag av oppnådde studiepoeng, og 15 prosent på grunnlag av oppnådd grad.

  • 2200 nye hybelenheter: Regjeringen vil videreføre nivået fra 2018 om tilskudd til nye hybelenheter.