Studiebarometeret: Studiene gir viktig kompetanse

Bilde av studentambasadører.
HSN-studentene har svart på Studiebarometeret. Arkivfoto.

Studiene er relevante for arbeidslivet og gir kompetanse som er viktig når de skal i jobb, mener HSN-studentene i følge ferske tall fra Studiebarometeret.


I tillegg mener de at studiene er faglig utfordrende og gir gode jobbmuligheter.

Dette er områder som studentene ved HSN er mest fornøyd med viser årets Studiebarometer. HSNs biblioteker på campusene får også høy score.

Resultatene blir brukt i kvalitetsarbeidet

I Studiebarometeret blir studentene bedt om å vurdere ulike sider ved utdanningsprogrammene og undervisningen, men også hvor tilfreds de er med studiet alt-i-alt.

Undersøkelsen viser dermed både studentenes generelle vurdering av studieprogrammene, og studentens vurdering av sterke og svake sider ved det enkelte studieprogram. Årets undersøkelse viser stor variasjon mellom studieprogrammene når det gjelder studenttilfredshet.

- Studentene har en viktig stemme, og resultatene anvendes i vårt kvalitetsarbeid. Jeg er glad for at studentene benytter muligheten til å si hva de mener om studiene gjennom Studiebarometeret, sier rektor Petter Aasen.

Mange med høy score

Når det gjelder generell tilfredshet, er det flere av studieprogrammene ved HSN som scorer svært høyt. Bachelorstudium i historiske fag, Master i innovasjon og ledelse, Master i faglitterær skriving, Bachelorstudium - barnehagelærer samlingsbasert, Master i helsefremmende arbeid, Master of Environmental Science og Master i formgiving, kunst og håndverk nettbasert, scorer alle mellom 4,6 – 5 poeng, der 5 er høyest mulig poengsum.  En lang rekke andre studieprogrammer kan vise til en alt-i-alt-score på firetallet.

Viser behov for forbedring

Som tidligere år viser også Studiebarometeret både studieprogram og områder der studentene mener høyskolen kan forbedre seg.

I år gjelder dette særlig områdene internasjonalisering i studiene, kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning i studiet, samt egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid. 

Studentene ønsker også flere tilbakemeldinger fra faglig ansatte, bedre oppfølging av de løpende tilbakemeldinger fra studentene, samt større mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet. Men årets undersøkelse viser likevel en klar positiv utvikling på disse områdene sammenliknet med i fjor.

- Våre medarbeidere har jobbet aktivt siden fusjonen med tilbakemeldings-kulturen og en tettere dialog med studentene. Fakultetene satte ekstra trykk på arbeidet etter Studiebarometeret i fjor. Derfor er det gledelig å se en positiv utvikling, sier rektor Petter Aasen.  

Når det gjelder studentenes ønske om større mulighet for å påvirke studieprogrammenes innhold, understreker han at det er svært positivt at studentene utøver fagkritikk. Samtidig er flere av HSNs studier underlagt sterk statlig styring, blant annet gjennom rammeplaner.  

- Dette gir begrensede muligheter for endringer av innhold i noen av studiene. Jeg tolker imidlertid den nye Kvalitetsmeldingen dit hen at styring gjennom nasjonale rammeplaner skal tones ned. Det er positivt. Det vil gi institusjonene større handlingsrom til å utforme studieprogrammenes innhold ut fra egen strategi og faglige profil, og i dialog med studentene og arbeidslivet, sier Aasen. 

Mer forskning inn i undervisningen

HSNs styre har nettopp vedtatt ny strategi for institusjonen. Det er et sentralt mål å trekke forskningen enda sterkere inn i undervisningen i alle fag.  

- Som høyere utdanningsinstitusjon skal vi drive forskningsbasert undervisning. Vi tar på alvor studentenes tilbakemeldinger om mer erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid, og mer fokus på internasjonalisering i studiene sier Aasen.

På landsnittet

På de fleste hovedkategoriene i årets undersøkelse ligger HSN omtrent på landssnittet.

- For en såpass fersk institusjon, synes jeg vi kan være tilfreds med det. Vi vet fra evalueringer av fusjoner at resultater har en tendens til å falle de første årene etter en fusjon, som følge av faglig og administrativ omorganisering og oppmerksomhet, ressurser og energi som selve fusjonsprosessen krever. Jeg mener imidlertid at vi nå etter hvert har fått etablert interne rammebetingelser og iverksatt prosesser, som på litt lenger sikt vil vise resultater og effekter i tråd våre egne ambisjoner og i samsvar med studentenes og omgivelsenes forventninger. Sammen med studentene arbeider våre medarbeidere for høy kvalitet i utdanningene hver dag, sier rektor Petter Aasen.

 

Spørsmål og kommentarer:

Viserektor for utdanning og studiekvalitet, Halvor Austenå, mob: 481 81 667

Studiebarometeret

En nasjonal studentundersøkelse som gjennomføres årlig blant 2. års og 5. års studenter ved høyskoler og universiteter i Norge.

Studiebarometeret ble gjennomført for fjerde gang høsten 2016, og ble sendt ut til ca. 64000 studenter ved ulike høyskoler og universiteter i Norge.

3719 invitasjoner ble sendt til studenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Høgskolen i Sørøst-Norge oppnådde en svarprosent på 54%, mens svarprosenten på nasjonalt nivå ble 45%.

Studiebarometeret 2016 er delt inn i følge hovedkategorier:

  • Undervisning og veiledning
  • Studie- og læringsmiljø
  • Medvirkning
  • Studieprogrammets evne til å inspirere
  • Relevans for arbeidslivet
  • Eksamens- og vurderingsformer
  • Eget læringsutbytte
  • Eget engasjement
  • Forventninger
  • Praksis
  • Engasjement og sammenheng
  • Internasjonalisering (ny kategori i år)