Studiebarometeret: Trygge på studievalget

Ingeniørstudenter på HSN. Illustrasjonsbilde.
Ingeniørstudenter på HSN. Illustrasjonsbilde. Foto: Jan-Henrik Kulberg

HSN-studentene er fornøyd med studievalget, og mener studiet er faglig utfordrende og relevant for arbeidslivet, viser tall fra Studiebarometeret.


Studiebarometeret gjennomføres blant 2. års studenter ved alle landets høyskoler og universiteter, og resultatene fra høstens undersøkelse offentliggjøres i dag. Høgskolen i Sørøst-Norge oppnådde en svarprosent på 58 %, som er en økning fra fjoråret, og over landssnittet på 48%. 2178 HSN-studenter har svart, og undersøkelsen får stor vekt i HSNs  kvalitetsarbeid.

Blant de fem spørsmålene som scorer høyest, kommer også «I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet» og «Hvor tilfreds er du med bibliotek og bibliotektjenester».

- Studienes relevans for arbeidslivet har også tidligere år vært blant de områdene hvor HSN har scoret høyt. Det er viktig, og støtter opp om våre strategiske målsetninger for høyskolen. Det er også gledelig å se at bibliotekene våre får så gode tilbakemeldinger år etter år. De er helt avgjørende for et godt læringsmiljø ved høyskolen, sier viserektor for utdanning og studiekvalitet, Halvor Austenå.

Digital undervisning øker

Undersøkelsen viser at forelesning fortsatt er den dominerende undervisningsformen ved HSN, men at det er økt bruk av digitale arbeidsformer, casearbeid, praksisperioder, simulering/rollespill, feltarbeid, prosjektarbeid og gruppearbeid.

Sammenliknet med snittet av norske studenter bruker HSN-studentene mer tid på organiserte læringsaktiviter, og mindre tid på egenstudier.

- Undersøkelsen bekrefter i så måte det økende fokuset som høyskolen har hatt på digitale og fleksible læringsformer. Dette er senest synliggjort gjennom tildelingen av midler til økt satsing på profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningene, blant annet gjennom Læring og Undervisning i Digitale Omgivelser prosjektet, sier Austenå.

Han er glad for å se en økning i andre undervisningsformer enn tradisjonell forelesning.

- Vi satser mye på digitalisering og fleksible undervisningsformer, og både casearbeid og praksisperioder er viktig for å forberede studentene på arbeidslivet, sier Austenå.

Stor variasjon

I Studiebarometeret blir studentene bedt om å vurdere ulike sider ved utdanningsprogrammene og undervisningen, men også hvor tilfreds de er med studiet alt-i-alt.

Undersøkelsen viser dermed både studentenes generelle vurdering av studieprogrammene, og studentens vurdering av sterke og svake sider ved det enkelte studieprogram. Også årets undersøkelse viser stor variasjon mellom studieprogrammene når det gjelder studenttilfredshet.

Utvikling siste år

I 2016 varierte alt-i-alt-tilfredsheten ved HSN fra 5,0-2,1. I 2017 var tallene 5,0-3,2.

- Dette er en markant forbedring for de studieprogrammene som har hatt lav score, og det er høyskolen fornøyd med. HSN-studentene er mer fornøyd enn tidligere med hvordan undervisningen dekker pensum. Det er også interessant at de har høyere forventninger til høyskolen, men er mindre fornøyd med egen studieinnsats, sier Austenå.

De er mindre fornøyd med studieinnsatsen sin, hvor godt forberedt de møter til undervisning, hvordan studieprogrammet motiverer til studieinnsats, det lokale studentdemokratiet og høyskolens IKT-tjenester. 

Studier med høy alt-i-alt-score

Det er flere av studieprogrammene ved HSN som scorer svært høyt på generell tilfredshet.

Master i innovasjon og ledelse (heltid og deltid), Bachelor i kroppsøving og idrettsfag, Master i norskdidaktikk, Master i karriereveiledning, Bachelor i historie, Master i avansert klinisk sykepleie (deltid) og Bachelor i forurensning og miljø scorer alle mellom 4,6 – 5 poeng, der 5 er høyest mulig poengsum.  

En lang rekke andre studieprogrammer kan vise til en alt-i-alt-score som er høyere enn fire.

HSN og nasjonale tall

HSN ligger over landssnittet når det gjelder hvor fornøyd studentene er med lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid, studiets relevans, faglig veiledning, læringsmiljø, bibliotek og bibliotektjenester

- HSNs resultater i 2017 avviker ikke mye fra det nasjonale snittet. Høyskolen er nyetablert som en stor flercampushøyskole. Vi har det siste året har noen «barnesykdommer» med innføring av nye systemer og ny organisering. Nå har vi et stort fokus på studentperspektivet i videre utvikling av høyskolen, sier Halvor Austenå.

Spørsmål og kommentarer:

Viserektor for utdanning og studiekvalitet, Halvor Austenå, mob: 481 81 667

Studiebarometeret

En nasjonal studentundersøkelse som gjennomføres årlig blant 2. års og 5. års studenter ved høyskoler og universiteter i Norge.

Undersøkelsen ble gjennomført for femte gang høsten 2017, og gikk ut til ca. 64 000 studenter.

Alle studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram, samt studenter i sitt femte studieår på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger, ble invitert til å svare på skjema.

Studiebarometeret 2017 er delt inn i følgende hovedkategorier:
 

  • Undervisning og veiledning
  • Organisering av studieprogrammet
  • Medvirkning
  • Studieprogrammets evne til å inspirere
  • Praksis
  • Relevans for arbeidslivet
  • Vurderingsformer
  • Eget engasjement
  • Forventninger
  • Læringsmiljø