Tok Y-veien og endte med doktorgrad

Foto/montasje: Morten Borg/USN
Thomas Øyvang, både håndverker og forsker. (Foto/montasje: Morten Borg/USN)

Thomas Øyvang gikk på USNs første kull med Y-veistudenter. Nå har han nettopp tatt doktorgraden på smarte generatorer i vannkraftanlegg.


– Doktorgrad var ikke i horisonten min engang, da jeg gikk på ungdomsskolen i Sannidal. Jeg ville ta fagbrev og jobbe som elektriker. På Grunnkurs elektro ved Kragerø videregående skolen hadde vi besøk fra det som den gang var Høgskolen i Telemark. Da ble nok det første frøet sådd i meg, og jeg begynte å tenke på muligheten for videreutdanning etter læretiden.

Først i Norge med Y-veien

Etter tiden på Kragerø videregående, gikk Thomas i lære ved Hydro Rafnes i Bamble, og da kom det en invitasjon til å besøke høyskolen. Den ble sendt til alle elektrikerlærlinger i nærheten av Porsgrunn. Enda et frø ble sådd i Thomas, men samtidig så han ikke helt seg selv som student.

– På ungdomsskolen får du lett en identitet ut fra evnene dine. For meg var det lettest å tenke på yrkesfag. Jeg gjorde ferdig fagbrevet og tok et år på folkehøyskole. Så en dag leste jeg om Y-veien i avisen. Det var en ny studiemodell for oss med yrkesfaglig utdanning, og Høgskolen i Telemark (nå USN) var først i Norge. Jeg var ikke så fristet til å gå tilbake i jobb, og ser nå at de møtene jeg allerede hadde hatt med høyskolen hadde gjort inntrykk, så jeg bestemte meg for å søke.

En lang modningsprosess

I 2002 startet Thomas på ingeniørutdanning gjennom Y-veien i Porsgrunn, på det aller første kullet i Norge.  Ingeniørene som var klare for arbeidslivet igjen i 2005 var ettertrakt blant arbeidsgiverne. Thomas derimot hadde fått høre om muligheten for å gå videre med master, men selv nå tenkte han ikke på doktorgrad.

– Det har vært en lang modningsprosess for meg.

– Du driver avansert forskning på en ny generasjon generatorer som kan brukes i vannkraft-anlegg. Samtidig kan du enkelt jobbe i sikringsskapet hjemme, skifte stikkontakter og gjøre elektrikerarbeid. Hva tenker du om veien du har gått?

– Jeg har jo med meg alle delene av elkraftteknikk, og har en oversikt over hele spekteret. Det kan være utfordrende også, at du hele tiden gjør nye ting. For meg handler det om å tilegne meg skills og ferdigheter, men jeg har jo tenkt underveis at nå er det nok, nå holder det. Samtidig driver nysgjerrigheten meg videre.

– Hva synes du Y-veien gav deg?

 – Y-veien gav meg en mye bredere, dypere forståelse av det jeg hadde lært som elektriker. Der jeg før bare hadde akseptert en del faglige ting, hadde jeg nå mulighet til å forstå hvorfor det var sånn. Matematikk blir mye mer interessant når du ser ulike sammenhenger og hvordan matematikken kan brukes praktisk. Å ta et fagbrev er noe av det jeg er virkelig stolt av. Det å kunne et håndverk, bruke hendene sine til å utføre et bra arbeid, og se at jeg faktisk bygger noe, er noe som har meget stor verdi for meg. Ved å ta Y-veien åpnet det seg opp en helt ny verden for meg som elektriker. Nye jobbmuligheter, større kunnskap, opplevelsen av å mestre nye ting, mulighet for enda høyere utdanning, og ikke minst det å bli kjent med medstudenter igjennom utdanningen.

– Hva motiverte deg til å ta en doktorgrad?

 – Det var nysgjerrighet, og at en doktorgrad gav meg muligheten til å være kreativ og nyskapende. Det å være med å kunne skape noe nytt, har alltid vært en stor motivasjon for meg. Det var samtidig viktig for meg at det var en doktorgrads-oppgave som var relevant for kraftbransjen. Så når muligheten fra Statkraft kom, grep jeg den. Det å kunne være med på å bringe den teknologiske utviklingen i kraftbransjen litt fremover var inspirerende.

– Du tok doktorgraden rett før jul. Hva er ambisjonene dine fremover?

– Nå må jeg først puste ut. Så håper jeg Statkraft blir på å forske videre på konsepter med smarte generatorer. Jeg har vist en mulighet og en metode som kan fungere. Det er nok et stykke igjen før det kan brukes som et ferdig system, men jeg har jo ambisjoner om å gjøre det. Jeg ønsker å publisere mye forskning om smarte generatorer. Det er viktig å ikke miste momentum, og jeg mener det norske vannkraftmiljøet er lengst fremme i verden. Smart grid har vært et begrep lenge, men smarte vannkraft-generatorer har det ikke vært sett så mye på. Det vil jeg forandre.