Tone skrev USN-historie med sitt forsvar

Disputas ved USN Tone Langjordet Johnsen om iBedrift. foto.
Historisk: Tone Langjordet Johnsen, ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap, forsvarte sin avhandling på campus Vestfold 1. juni. Foto: Stian Kristoffer Sande.

Et doktorgradsarbeid gjort ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) viser at de som opplever mye sosial støtte fra kolleger rapporterer mindre helseplager enn andre. – Men måten støtten gis på er avgjørende, sier universitetets første disputant.


Fredag 1. juni fant nok en historisk begivenhet for landets ferskeste universitet sted, denne gang på campus Vestfold.

Tone Langjordet Johnsen fikk æren av å bli den første doktorgradskandidaten som disputerte ved USN, da hun forsvarte sin doktorgradsavhandling «Work and Subjective Health Complaints – Exploring the role of knowledge, expectancies and social support». 

– Lagt listen høyt

– Tone har gjort et stort og omfattende avhandlingsarbeid, og hun har vist at hun behersker avanserte vitenskapelige metoder og design, innenfor både epidemologi og behandlingsforskning, uttalte 3. medlem av vurderingskomiteen professor Hilde Eide ved USN, etter at bedømmelsen av forsvaringen var overstått.

– Hun har lagt listen høyt for kommende stipendiater. 

Hovedpersonen selv var svært fornøyd etter gjennomført disputering. 

– Det føles veldig bra, helt nydelig faktisk. Det har vært noen nervepirrende uker, så det var godt at opposisjonen ble så fin som den ble, sier Johnsen, som har tatt sin ph.d.-utdanning innen personorientert helsearbeid ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Disputas på USN campus Vesfold, ved Tone Langjordet Johnsen om iBedrift. foto.

Undersøkt betydningen av sosial støtte

I sitt forskningsarbeid har Johnsen undersøkt hvilken rolle forventninger, oppfatninger og sosial støtte har for helseplager og arbeidsdeltakelse blant norske ansatte.

– Helseplager som ryggsmerter, angst og depresjon er hyppig rapportert som årsak til sykefravær, forteller Johnsen.

– I delstudie 2 av min avhandling undersøkte jeg derfor om måten vi gir sosial støtte på til kolleger har betydning for våre subjektive helseplager.

Og Johnsens fant en tydelig tendens blant sine informanter.

Disputas ved USN campus Vestfold, ved Tone Langjordet Johnsen om iBedrift. foto.

Myndiggjøring gir helsegevinst

– Personer som opplever å få såkalt «ikke-dirigerende» støtte fra kolleger, rapporterer mindre muskel- og skjelettplager, mindre plager med angst, depresjon og søvn, bedre tilfredshet med jobben, høyere grad av kontroll på jobben, opplyser Johnsen.

«Ikke-dirigerende» støtte forklarer Johnsen som en form for samhandlende støtte, der myndiggjøring av mottakeren står sentralt.

– Dette kan for eksempel være å vise interesse for hvordan kolleger har det og stille seg til disposisjon for å hjelpe kolleger med arbeidsoppgaver som skal gjøres.

Videre viste funn i samme delstudie at å gi «dirigerende» sosial støtte, som karakteriseres av at den som gir støtte tar kontroll, og eksempelvis forteller deg hva du skal gjøre, hadde motsatt virkning.

Disputas ved USN campus Vestfold, ved Tone Langjordet Johnsen om iBedrift. foto.

iBedrift

En stor del av Johnsens doktorgradsarbeid har vært å evaluere effekten av et arbeidsplasstiltak som heter iBedrift.

– iBedrift er et tiltak der ansatte fra spesialhelsetjenesten reiser ut til arbeidsplasser og gir hele ansattgrupper felles helseinformasjon om alminnelige helseplager. Tanken er at oppdatert helseinformasjon som er gitt i fellesskap på arbeidsplassen kan bidra til å redusere feilaktige oppfatninger, øke positive forventninger og bidra til større grad av sosial støtte og inkludering mellom ansatte.

iBedrift er blant annet benyttet på arbeidsplasser i Telemark, Vestfold, Akershus og Buskerud. Johnsen forteller at tiltaket i en tidligere forskningsstudie har ført til en reduksjon i feilaktige oppfatninger om ryggplager og en reduksjon i sykefraværet.

– Min hypotese var derfor at å også inkludere informasjon om psykiske helseplager i iBedrift ville gi økt effekt på sykefravær og andre helserelaterte variabler. Basert på funn i avhandlingen kan dette derimot ikke bekreftes, da vi ikke så noen forskjell i fraværet mellom de to ulike modellene av iBedrift.

Disputas ved USN Tone Langjordet Johnsen om iBedrift. foto.

iBedrift øker «ikke-dirigerende» støtte

Til tross for at hypotesen til Johnsen ikke kunne bekreftes, oppdaget hun at tiltaket hadde en effekt på bruken av den «ikke-dirigerende» støtten mellom ansatte på arbeidsplassen.

– Basert på dette og funnet i delstudie 2 kan man dra en antagelse om at iBedrift har en positiv effekt på norske arbeidstakeres subjektive helseplager, sier Johnsen.

– Siden tiltaket også bidro til å redusere feilaktige oppfatninger om subjektive helseplager, er det samlet sett sannsynlig at arbeidstakere i større grad velger å være på jobb tross plager. Basert på en samlet oppsummering av forskningen som er gjort på tiltaket, kan iBedrift være nyttig for mange norske arbeidsplasser.