Tekst, foto og video: Jan-Henrik Kulberg
Belinda Monteran Leinonen har den sjeldne diagnosen Nail Patella Syndrome. Hun har store smerter i armer, rygg og ben, og er avhengig av elektrisk rullestol for å komme seg rundt.
På tross av dette gjennomførte hun en bachelor i informasjonsteknologi med spesialisering i innovasjon og entreprenørskap på campus Vestfold. Der fikk hun sitt eget rom, hvor hun kunne trekke seg tilbake når det ble for tøft.
Hver dag bruker hun det hun lærte på HSN.
- Jeg er egentlig hundre prosent ufør, men klarer ikke å ligge på sofaen og ikke gjøre noe. Sykdommen gjorde at jeg trengte et ekstra år på studiene, men nå har jeg nettopp etablert mitt eget firma. Ambisjonen min er å gjøre data enkelt og tilgjengelig for alle. Det er faktisk mange som sliter med dette, sier Belinda.
Kurs for seniorer
Hun holder kurs i data for beboere på bo- og behandlingssentre, og dagen etter vårt intervju skal hun holde et kurs i bruk av Facebook. Flere av kursene holder hun i samarbeid med Seniornett i Tønsberg, som henter henne hjemme i det lille røde huset på Tolvsrød. Samarbeidet med dem startet som et studentprosjekt innen entreprenørskap, og har fortsatt etter studiene.
- Mange eldre sliter med sosiale medier, nettbank og ikke minst det å søke på nett. Jeg prøver å vise dem verdien av det digitale. Uten mennesker har ikke data noen verdi, er min holdning, sier Belinda med et smil. Og det er ikke bare eldre som trenger hjelp, forteller hun.
VIDEO: Møt Belinda og den firbente følgesvennen Tommy
Hva er en nettsky?
Via et entreprenørskaps-prosjekt på studiet, ble Belinda introdusert for offentlig IKT-politikk. Det er et tema som fortsatt engasjerer henne sterkt.
- Når offentlig forvaltning går over til å kommunisere digitalt, gjør de det vanskeligere for alle dem som ikke er komfortable med alt det digitale, sier hun.
- Det er mange typer mennesker som sliter med digitale verktøy, blant annet innvandrere, funksjonshemmede, og ganske mange ungdommer. Vi som alltid har vært vant til å bruke data og internett tenker ikke over det, men dette er ikke enkelt for alle. Det kan handle om noe så banalt som hvor du bør feste blikket på skjermen, for ikke å bli distrahert av alle elementene. Et annet eksempel er et begrep som «nettsky». Det er veldig abstrakt for en eldre person. Da pleier jeg å be dem visualisere det som en sky med data i.
Drømmer om kurslokale
En utfordring for Belinda, er at det bitte lille huset hun leier ikke egner seg så godt til å holde kurs i. Derfor drømmer hun om et sted hvor hun kan holde kurs for små grupper av gangen. Hun sliter med å komme seg rundt, og måtte gjøre om på forretningsmodellen sin.
- Den var basert på at jeg skulle dra ut til kunder, men det går jo ikke. De må komme til meg, men da må jeg finne en ny bolig som er mer tilpasset.
I tillegg til kursene, gjør hun design-oppdrag og hjelper folk med å sette opp sin egen webløsning.
Utdanningen gir meg en identitet
- Egentlig er jeg ikke så glad i programmering, men jeg får det jo til når jeg må. Utdanningen på HSN har gitt meg mange verktøy, som jeg bruker hver dag. Jeg identifiserer meg veldig med utdanningen jeg tok, og er glad for at jeg tok innovasjon og entreprenørskap. Det var tøft å studere, men det var verdt det. Utdanningen gir meg en identitet og har formet meg, selv om jeg alltid har vært interessert i IT. Vi lærte også mye om forretningsmodeller og IT-strategi i studiet, og det har jeg god bruk for nå. Jeg ser på meg selv som en entreprenør, er glad i å sette i gang nye prosjekter og liker å prate med folk. Men på grunn av sykdommen klarer jeg ikke å jobbe fulle dager. Jeg må ta det i mitt eget tempo.
- Du har full uføretrygd, og trenger vel egentlig ikke å jobbe?
- Nei, men hva skulle jeg gjort da? Jeg tror det er bra å ha høye ambisjoner og å være aktiv. Bra for meg i hvert fall. Det gjør at jeg har det bedre, sier Belinda.
Foreløpig er mye av arbeidet hun gjør på frivillig basis. Hun må også forholde seg til NAVs grenser for hvor mye betalt arbeid man kan ha som uføretrygdet.
- Jeg er egentlig positivt overrasket over NAV. Problemet er alle de som er uærlige. De ødelegger for sånne som meg, som faktisk prøver å få til noe. Konsekvensen blir at jeg må legge frem masse bevis og attester, hver gang jeg søker om noe. Også er det dumt at det ikke finnes bedre støtteordninger for frivillig arbeid. Jeg har måttet si nei til frivillige oppdrag.
Ut av komfortsonen
Belinda har sin egen blogg der hun både forteller om prosjektene sine, og om livet med sykdommen.
Under studiene hadde hun tett kontakt med førstelektor Thomas Brekke på Handelshøyskolen ved HSN, som blant annet gav henne dette rådet:
- Han sa hvor viktig det er å tørre å gå ut av komfortsonen. Det har vært et godt råd for meg. Vi ble enige om å holde kontakten, og det er fint å kunne sende ham en mail og få hans råd og reaksjoner tilbake, sier Belinda.
Hun møtte stor forståelse for problemene sine hos de andre studentene, og traff kjæresten sin på studiet..
- Han er helt frisk, og har hjulpet meg veldig mye. Egentlig har vi nok hjulpet hverandre, men noen ganger har han nesten fungert som en personlig assistent. Av og til triller han meg i rullestolen, he, he.
Belinda har førstehånds kjennskap til de utfordringene som mennesker med funksjonshemminger må leve med. Samtidig er hun lidenskapelig opptatt av teknologi og digitale hjelpemidler. Kanskje hun kan bli en ressurs, i en tid hvor det er stor oppmerksomhet rundt utvikling av morgendagens helse- og velferdsteknologi?
- Det hadde vært veldig spennende. Jeg kommer til å fortsette med firmaet mitt, og har store ambisjoner for fremtiden.