Av: Petter Aasen
HSN sendte søknad om universitetsakkreditering til NOKUT 2. mars i år. Avtalen med NOKUT var at vurderingskomiteen skulle være klar slik at vurderingen av søknaden kunne starte umiddelbart. HSN ble forespeilet institusjonsbesøk av komiteen i mai og en konklusjon rett før eller like over sommerferien. NOKUT har nå revidert framdriftsplanen for behandlingen av søknaden.
Bakgrunn
Ambisjonen om å søke universitetsakkreditering lå til grunn for etableringen av Høgskolen i Sørøst-Norge. Dette kom til uttrykk blant annet i Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.
Her skrev regjeringen at en sammenslått institusjon av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark har ambisjoner om å oppnå universitetsakkreditering med en profesjonsfaglig og arbeidslivsrettet profil.
I behandlingen av Meld. St. 18 (2014-2015) viste kirke- utdannings og forskningskomiteen til at flere nyfusjonerte institusjoner kan ha et ønske om å skifte institusjonskategori. Komiteen understreket at den forventet at NOKUT og departementet i den sammenheng legger til rette for smidige og effektive søknadsprosesser og vurderinger, samtidig som faglige hensyn ivaretas på best mulig måte.
Søknads- og vurderingsarbeidet
Med dette som utgangspunkt har HSN hatt en god dialog med NOKUT rundt tilretteleggingen av søknadsprosessen. HSN sendte inn en foreløpig søknad for vurdering i NOKUT før sommeren 2016. NOKUTs administrasjon ga tilbakemelding på søknadens form og innholdselementer. I forlengelsen av strukturmeldingen vedtok KD en ny Studiekvalitetsforskrift i juni 2016. Sammen med kommentarene fra NOKUT ble denne lagt til grunn for det videre arbeidet med søknaden høsten 2016.
Med utgangspunkt i den nye forskriften fra KD iverksatte NOKUT arbeidet med å revidere Studietilsynsforskriften. Først når den forelå kunne HSN ferdigstille og sende sin søknad. Studietilsynsforskriften ble vedtatt i NOKUTs styre 7. februar 2017.
I ukene som fulgte ble søknaden ajourført og formatert for trykking. HSN sendte 2. mars søknad om akkreditering som universitet til NOKUT.
Revidert tidsplan
Avtalen med NOKUT var at vurderingskomiteen skulle være klar slik at vurderingen av søknaden kunne starte umiddelbart. Vi ble forespeilet institusjonsbesøk av komiteen i mai og en konklusjon rett før eller like over sommeren.
20. april mottok HSN imidlertid beskjed fra NOKUT om at vurderingskomiteen ennå ikke er oppnevnt. NOKUT tar nå sikte på institusjonsbesøk sent i august/tidlig i september. Det planlegges for at søknaden skal opp til endelig behandling i NOKUTs styre i desember.
HSN har kontaktet NOKUTs direktør for å få en begrunnelse for revidert tidsplan. NOKUTs direktør viser til endringer i KDs Studiekvalitetsforskrift, som har skapt uforutsette faglige og juridiske utfordringer knyttet til kriterier og prosedyre for akkrediteringen.
Faglige og juridiske utfordringer
De akkrediteringsfaglige problemene synes å være knyttet til nye formuleringer i Studiekvalitetsforskriften og merknadene til denne rundt kravet om at universiteter skal ha høy internasjonal kvalitet. I merknadene ber KD NOKUT om å utdype hva høy internasjonal kvalitet er. I Studietilsynsforskriften viser imidlertid NOKUT bare til Studiekvalitetsforskriftens formuleringer. NOKUT arbeider derfor med konkretisering av formuleringene i Studiekvalitetsforskriften når det nå skrives mandat til komiteen som skal foreta vurderinger av dette kravet. Kravet synes først og fremst å være utfordrende når det skal operasjonaliseres på studieprogramnivå; BA- og MA-nivå.
Prosessuelt har NOKUT falt ned på at formuleringene i Studiekvalitetsforskriften tilsier at det i tillegg til den ordinære vurderingskomiteen, må opprettes flere sub-komiteer for å vurdere kvaliteten innenfor ulike fagområder. De juridiske problemstillingene synes å være knyttet til myndighets- og ansvarsforhold mellom hovedkomite og sub-komiteene.
Høy internasjonal kvalitet
I UH-lovens formålsparagraf heter det at universiteter og høyskoler skal tilby høyere utdanning og forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Denne forventningen bør være styrende for all virksomhet innenfor høyere utdanning. HSN har derfor tidligere gitt uttrykk for at formuleringene i Studiekvalitetsforskriften, som nå skaper problemer for NOKU, var unødvendige.
I tråd med UH-loven presenterer vi i søknaden gjennomgående dokumentasjon som underbygger kravet om høy internasjonal kvalitet i utdanning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Med utgangspunkt i Studiekvalitetsforskriften og Studietilsynsforskriftens nye formuleringer, har vi imidlertid i tillegg underbygget søknaden med utdypende dokumentasjon knyttet til kravet om høy internasjonal kvalitet innenfor fagområdene/studieprogrammene som bygger opp under de fire utvalgte doktorgradsprogrammene, som skal vurderes som grunnlag for akkreditering som universitet.
Våre erfaringer fra arbeidet med søknaden bekrefter at det er krevende å identifisere og konkretisere indikatorer og kriterier som dokumenterer høy internasjonal kvalitet på studieprogramnivå. På den ene siden er det derfor ikke vanskelig å forstå at NOKUT strever med å gjøre dette kravet håndterbart i akkrediteringssammenheng. På den andre siden har det lenge vært kjent at HSN ville sende en søknad. Formuleringene i Studiekvalitetsforskriften som skaper problemer, ble vedtatt 24. juni 2016. I lys av kirke- utdannings og forskningskomiteen forventninger om «effektive og smidige søknadsprosesser og vurderinger» hadde vi fra vår side forventet at det nå var ryddet i disse utfordringene.
Stor interesse for prosessen
Av mange grunner, blant annet knyttet til begrunnelsen for etableringen av HSN og den nasjonale og internasjonale konkurransesituasjonen, er det stor intern og ekstern interesse rundt universitetsakkrediteringsprosessen. Vi registrerer også en viss utålmodighet. Vi tar imidlertid den nye tidsplanen til etterretning.
Når først kravet om høy internasjonal kvalitet er skilt ut som eget dokumentasjonsområde, bør NOKUT definere klare indikatorer/kriterier som kan belyse dette området særskilt. HSN mener at det er avgjørende at kravet kan dokumenteres med tilgjengelige data som er etterprøvbare. På den måten kan kravet også følges opp ved tilsyn. Det reduserer risikoen for ulike skjønnsmessige vurderinger i komiteene. Det sikrer likebehandling av institusjonene og NOKUTs legitimitet. HSN på sin side skal til enhver tid tilfredsstiller internasjonale standarder slik de forstås og operasjonaliseres av nasjonale myndigheter i akkrediterings- og tilsynssammenheng.
Vi forventer at akkrediteringsprosessen nå følger revidert plan.