Mandag 8. november fikk de sju første sykepleierne spesialistgodkjenning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Heidi Solum Hermansen, Jan Eilert Pedersen, Kine Myhre Nilsen og og Abiel Øvrebø er alle tidligere masterstudenter ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) som nå kan kalle seg offentlig godkjente spesialister.
Heidi Solum Hermansen fullførte mastergraden ved USN i 2019. Nå kombinerer hun jobben som avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) ved akuttmottaket på Drammen sykehus med å jobbe som universitetslektor ved USN. For henne betyr den nye spesialistgodkjenningen mye, både som sykepleier og som utdanner av nye sykepleiere.
– Gjennom godkjenningen har myndighetene bekreftet at denne kompetansen er viktig og noe vi skal satse på. Jeg tenker at for pasientene er det viktig at de møter sykepleiere med breddekompetanse, og som evner å se og vurdere helheten i deres situasjon. Jeg merker selv at den kompetansen jeg har opparbeidet meg gjennom utdanningen gjør at jeg nå kan vurdere pasientene ut fra en helt annen kunnskapsbase enn tidligere, og det gir meg et helt annet handlingsrom i møte med de komplekse pasientsituasjonene enn jeg hadde tidligere, sier Solum Hermansen.
Som universitetslektor jobber hun med studenter i praksis og er ansvarlig for fordypning i akuttmedisinsk vurderingskompetanse. Hun mener godkjenningen er viktig for videreutviklingen av rollen sykepleierne har i helsevesenet.
– Legitimiteten til allmennsykepleierne vil sannsynligvis øke med spesialistgodkjenningen, og det vil forhåpentligvis sikre at vi etter hvert kan utnytte rollen enda bedre i helsetjenesten, sier hun.
– Et privilegium for USN
USN har tilbudt masterutdanning i AKS siden 2015. Det var Lisbeth Fagerstrøm, nå professor ved Åbo Akademi, som startet utdanningen. I 2018 overtok Linn Hege Førsund, førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, ansvaret som programkoordinator.
– Spesialistgodkjenningen bidrar til å anerkjenne utdanningen som et satsningsområde for utdanningsinstitusjonene innenfor sykepleiefaget, og vil bidra til viktige karriereveier for sykepleiere som vil fortsette å jobbe klinisk, men som ønsker fordypet breddekompetanse i møte med komplekse pasientsituasjoner, sier Førsund.
Førsund og hennes team har jobbet kontinuerlig for å videreutvikle studiet, og sørge for at det både er klinisk relevant og holder et faglig høyt nivå i tråd med norske retningslinjer. Hun og dekan Pia Cecilie Bing-Jonsson er svært fornøyde med at hele fire tidligere studenter nå kan kalle seg spesialister.
– Det er et privilegium for USN å få være med å bygge opp en solid masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie som sørger for at sykepleiere får en svært etterspurt klinisk kompetanse; både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten, sier Bing-Jonsson, dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved USN.
LES OGSÅ: – Klart oppdrag for avanserte kliniske sykepleiere
Blant de største i landet
Med 50 uteksaminerte studenter siden 2015 og rundt 95 aktive studenter har USN en av de største utdanningene i AKS i landet. Både Førsund og Bing-Jonsson ser spesialistgodkjenningen som et kvalitetsstempel på utdanningen, som har gode søkertall og har fått et godt fotfeste i regionen.
– Spesialistgodkjenningen fungerer som et kvalitetsstempel og en dokumentasjon på at sykepleieren har fullført utdanning og klinisk praksis i tråd med norske retningslinjer, og er kompetent til å ivareta rolle og funksjon som allmennsykepleier, sier Førsund.
Målet er at spesialistgodkjenningen vil bidra til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene i kommunene.
– Selv om Norge ligger tiår bak vestlige land vi liker å sammenlikne oss med når det kommer til utdanning av avanserte kliniske sykepleiere, har myndighetene likevel vært forholdsvis raske til å få på plass lovkrav som regulerer utdanningen, sier Førsund.
Vinteren 2020 kom Forskrift om nasjonale retningslinjer for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, som regulerer krav til innhold og læringsutbytte. Samme år kom Forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere, som gir AKS muligheten til å søke om spesialistgodkjenning i klinisk allmennsykepleie.
– Ved USN var det kun små justeringer som måtte til ved utdanningsprogrammet for å tilpasses de nye norske retningslinjene. Utdanningsprogrammet hadde en solid forankring i internasjonale retningslinjer, som også lå til grunn for utarbeidelse av de norske, sier Førsund.
Selv om den nasjonale satsingen er sterk, understreker Førsund at det også er et nybrottsarbeid og at mye ennå gjenstår.
– Tilpasning av avansert klinisk allmennsykepleie til en norsk kontekst krever en kontinuerlig dialog mellom de som driver utdanning, nasjonale myndigheter, fag- og pasientorganisasjoner, helsetjenestene som etterspør kompetansen og ikke minst kandidatene som utdannes, som nå i de fleste settinger fungerer som pionerer innenfor sine fagfelt. I dette arbeidet jobber USN aktivt, både på lokalt og nasjonalt nivå, sier hun.
LES OGSÅ: Hva er egentlig avansert klinisk allmennsykepleie?