Fra våren 2022 kan man for første gang studere rettslingvistikk i Norge, ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Faget bidrar til språklig kompetanse og kunnskap i det juridiske og offentlige systemet.
Studiet er nettbasert og gir 15 studiepoeng på masternivå. Språkviterne Guro Nore Fløgstad og Ingunn Indrebø Ims, som står bak USNs nye studietilbud, håper på mange interesserte søkere.
Tidligere måtte man reise utenlands for å studere rettslingvistikk, og Fløgstad dro til USA for å studere faget i 2017. Hun ser fram til å tilby emnet tilpasset en norsk kontekst, med spisskompetente gjesteforelesere fra universiteter og institusjoner i Skandinavia.
Språklig detektivarbeid i Bertheussen-saken
Rettslingvistikk er en form for praktisk språkvitenskap og dreier seg om språk og jus i bred forstand. Det kan for eksempel handle om å bidra inn i etterforskning med analyser av språklig materiale, slik Lørenskog- og Bertheussen-sakene nylig har vist betydningen av.
Gjennom analyser av språklige trekk i trusselbrev eller lignende forsøker man å identifisere gjerningspersoner og om mulig knytte en tekst til en spesifikk person. I slike prosesser vil lingvistisk kompetanse være avgjørende.
– Men rettslingvistikk handler også om språk i juridisk og offentlig sammenheng generelt, understreker Fløgstad.
Hun sier språk og samtaleteknikk for eksempel kan ha betydning for utfallet av politiavhør. Språk kan også spille en avgjørende rolle i asyl- og barnevernssaker.
– God kjennskap til hvilken status ulike språk har og kunnskap om hvilke holdninger ulike språk blir møtt med i en norsk kontekst, er også viktige perspektiver inn i dette feltet. Du trenger med andre ord ikke være politietterforsker eller språkviter for å ha behov for rettslingvistisk kompetanse – alle som bruker språk aktivt for å ta avgjørelser, kan ha nytte av dette emnet.
Språk og demokrati
Mer overordnet handler rettslingvistikk om demokrati, medborgerskap og ytringsfrihet. At lovtekster er tilgjengelige i et klart og forståelig språk, er nødvendig for at folk skal få oppfylt rettighetene sine og kan delta som aktive borgere i det norske samfunnet. Og med et mangfold av digitale arenaer der folk ytrer seg skriftlig og muntlig i langt større grad enn for få år siden, er det også nødvendig med kompetanse og kunnskap om grensene for hva det er lov å si og skrive.
– Rettslingvistikk er et internasjonalt og spennende fagfelt i vekst, sier Per-Ludvik Kjendlie, dekan ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap.
– USN har som mål å være faglig innovative, samtidig som vi skal møte arbeidslivets behov. Vi er derfor stolte av at USN nå kan tilby studiepoeng innenfor dette fagfeltet, som første institusjon i Norge, sier Kjendlie.