Mens mange av oss nyter årets sommervarme utendørs, tilbringer kanadiske Kristy Yiu (24) mesteparten av soltimene innendørs på campus Vestfold. Hun er mastergradsstudent innen global helse ved McMaster University i Canada, og gjennomfører sin studieintegrerte praksisperiode ved Universitetet i Sørøst-Norge.
– Jeg bistår USN i utviklingen av et eget mastergradsprogram innen global helse, sier Yiu.
På bakgrunn av det hun har funnet til nå, er det særlig ett aspekt Yiu mener USN bør vektlegge når de utvikler sitt masterprogram.
– Norge og Norden blir i stadig større grad preget av migrasjon. Kunnskap om måten velferdsstaters helsesystem preger helseforhold blir trolig viktigere å ha med seg inn i fremtiden, men det er ikke spesielt godt dekket i dagens eksisterende studietilbud innen global helse. Jeg mener USNs eventuelle masterprogram bør ha et større fokus på dette.
LES OGSÅ: Visste du at du som USN-student har mulighet til å dra på utveksling?
Kartlegger fagfeltet
Siden Yiu ankom Norge i slutten av mai, har hennes arbeid primært bestått av to store oppgaver.
– I første del har jeg undersøkt innholdet i globale helsemastergradsprogram ved andre universiteter. På den måten får vi kartlagt hvilke felt innen global helse som er godt dekket, og hvilke det behøves mer kunnskap om.
Programmene Yiu har undersøkt er alle tilbud ved universiteter McMaster samarbeider med. I tillegg har hun sett på tilbud innen global helse som gis ved nordiske universiteter. I del to av sitt arbeid har Yiu sammenlignet forskning som foregår på feltet global helse med feltet som kalles internasjonal helse, for å se hvordan disse skiller seg fra hverandre.
– Basert på mine sammenligninger dreier det internasjonal helsefaget seg mest om forhold i fattige land. Global helse tar derimot for seg hele spekteret av nasjoner, som vil si at man her også studerer hvordan helseforhold i både rike og fattige land kan ha en betydning for utvikling av helseforhold i verden som helhet.
Skryter av samarbeid
Kanadieren er så langt meget fornøyd med praksisoppholdet ved USN, som hun avslutter 30 juli. Hun beskriver den som intensiv, spennende og lærerik.
– Jeg har i løpet av denne korte tiden fått utvidet og styrket min forståelse for hva global helse egentlig er. Det er mye takket være mine dyktige veiledere her som viser stor interesse for det jeg jobber med. Jeg har vært med på flere ansattmøter der jeg har presentert arbeidet mitt.
Hun skryter også av et godt samarbeid mellom McMaster og USN. Hun mener institusjonene har stor forståelse for hva studenter ønsker å oppnå gjennom utveksling.
– Studenter ønsker å se at deres arbeid kommer til nytte. Her får jeg med egne øyne se at resultatene fra arbeidet mitt har innvirkning på prosjektets videre utvikling og fremdrift, og det er inspirerende og motiverende for en student.
Yiu trekker også frem det generelle fortrinnet man får ved å ha jobbet utenlands.
– Global helse er naturlig nok et felt der praksis fra utenlandsopphold teller mye. Det skyldes at man behøver trening i å sette seg inn i hvordan andre mennesker ser og opplever verden. Tross min korte tid i Norge har jeg allerede lært meg å se global helsefagfeltet fra helt nye sider, og det gjør meg forhåpentligvis i bedre stand til å forstå at aspekter ved global helse kan oppleves ulikt blant andre nasjoner og kulturer.
LES OGSÅ: USN tilbyr et bredt spekter av ulike studier innen helse- og sosialfag
Utviklet global helsekurs
Etter at samarbeidsavtalen mellom McMaster og USN kom på plass i 2015, er Yiu den tredje McMaster-studenten som har praksisopphold ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap.
– Samarbeidet oppsto etter et ønske fra USNs side om å utvikle et samarbeid med det anerkjente Nord-amerikanske universitetet som blant annet har endt med utviklingen av et kurs i global helse, sier Steffen Torp, professor ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag og veileder for Yiu.
Torp forteller at masterkurset, som ble tilbudt for første gang vårsemesteret 2017, er utviklet i samarbeid med McMaster og nederlandske Maastricht University.
– Kurset har bla. fokus på de norske velferdsordningene, og viser hvordan disse skiller seg fra andre land. Studenter får dermed innsikt i hvilken betydning velferdsordninger har for helsen i landet, med særlig vekt på migranthelse.
LES OGSÅ: Interessert i et tverrfaglige studium i Global Helse som et enkeltemne på 15 studiepoeng?
Ifølge Torp har samarbeidet også ført til at studenter fra både McMaster og Maastricht har deltatt på både fjorårets og årets kurs. I tillegg har flere USN-studenter og lærere dratt på utveksling til McMaster siden avtalen kom på plass. Professoren sier han er veldig fornøyd med samarbeidsavtalen, og håper å kunne utvikle den videre.
– Samarbeidet har også ført til at vi har fått opprettet og skapt gode kontakter og samarbeid med andre universiteter som McMaster er i klynge med allerede. Blant annet har USN-ansatte undervist ved universiteter i Sudan og Thailand, samt knyttet tette bånd til Maastricht.
Og om studentene USN har hatt på utveksling fra McMaster, har Torp bare lovord å komme med.
– Å jobbe med disse studentene har bare vært gøy. Det er spennende og nyttig å høre hvilke refleksjoner de gjør seg om faget og om Norge. Ved at Yiu tar del i arbeidet, og samtidig tilfører egne perspektiver som vi ikke sitter på, heves den totale kvaliteten på produktet.
LES OGSÅ: Brukar sommervarmen på å lære matte
– Naturlig med eget masterprogram
Basert på dagens samfunnsutvikling mener Torp det er helt naturlig at USN forsøker å etablere et eget masterprogram innen global helse.
– Denne helsetematikken er blitt mer og mer viktig som følge av flyktningbølgen som har preget politikken i både Norge og Europa. USN bør ta del i samfunnsansvaret med å tilby slik utdanning som når frem til dem som jobber i helse- og sosialetaten og i alle andre etater med betydning for befolkningens helse.
Torp sier de ønsker at hele masterutdanningen skal foregå på engelsk.
– For det første er det viktig fordi tematikken egner seg veldig bra som et internasjonalt studie og at studenter her vil trolig jobbe enten i utlandet eller med personer som ikke snakker norsk. For det andre vil det vise at vi ved USN tar universitetsstatusen og internasjonaliseringsrollen vår på alvor.