Veileder minoritetsforeldre i barneoppdragelse

Rasha og Imran er to av ressurspersonene som har deltatt i veilederprogrammet som ledes av Høgskolen i Sørøst-Norge (Foto: Bjørn Harry Schønhaug/Varden).
Rasha og Imran er to av ressurspersonene som har deltatt i veilederprogrammet som ledes av Høgskolen i Sørøst-Norge (Foto: Bjørn Harry Schønhaug/Varden).

50 innvandrerforeldre lærer om barneoppdragelse gjennom et veilederprogram ledet av HSN.


Tekst: Ingvild Gjone Sildnes

I avisen Varden kunne vi nylig lese om Rasha og Imran som veileder nyankomne flyktninger om barneomsorg og oppdragelse i et samfunn som Norge.

Rasha og Imran er to av seks ressurspersoner i innvandrermiljøer i Skien som har deltatt i et program i regi av Institutt for sosialfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Programmet heter International Child Development Program (ICDP) og har som mål å styrke omsorgskompetansen til foreldre.

I dag deltar omtrent 50 minoritetsforeldre i veiledningsprogrammet som gir dem innsikt i og lærer dem å reflektere over oppdragelsen de gir sine barn samt gir dem mulige alternative måter å utøve omsorgen på. Programmet er kultursensitivt og er særlig egnet for å reflektere over kulturelle forskjeller i oppdragelsen.

Utfordringer med språk og kultur

Det hele startet med bakgrunn i et stormøte i regi av Flerkulturelt utvalg i Skien kommune, der førsteamanuensis Ketil Eide (bildet over) var en av foredragsholderne.

– Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i barnevernet. Det er utfordringer med språk, kultur og kommunikasjon. Det er frykt og mistillit i minoritetsbefolkningen rettet mot barnevernet. Minoritetsbefolkningen etterspurte mer kunnskap om barnevernet og barneoppdragelse, og på dette møtet tenkte jeg at dette er så samfunnsviktig at dette må vi som høyskole kunne gjøre noe med. Jeg lovet dem at jeg skulle gjøre noe med det, selv om jeg egentlig ikke hadde tid, forteller Eide.Ketil Eide

Dette har Eide, sammen med kolleger, barneverntjenesten i Skien, Fylkesmannen og Afrikansk kulturforening i Grenland, fulgt opp: høsten 2015 startet de opplæringen. 

Et godt samspill med foreldre og barn

«Hvorfor kan vi ikke lære opp ressurspersoner i minoritetsbefolkningen til å veilede foreldre med minoritetsbakgrunn», spurte representanten fra Afrikansk kulturforening.

Det syntes barneverntjenesten og Eide var en god idé. Også høgskolelektor og helsesøster Berit Margrethe Sandvik ved HSN ble med i prosjektet og godkjenner treningen av veilederne. Veiledningen har bestått av ni samlinger med åtte temaer.

– Det handler om å få til et godt samspill mellom barn og foreldre der kommunikasjon, bekreftelser og berikelser står sentralt. Å vise positive følelser for barnet, gi ros og vis annerkjennelse, snakke med barnet og sette grenser for barnet er noen av temaene som gjennomgås, forteller Eide.

Masterstudenter skal inn

Prosjektet har også fått støtte av Fylkesmannen i Telemark og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

– Det er vist stort engasjement både blant de utdannede veilederne og i gruppene av innvandrerforeldre. Programmet har et stort potensiale når det gjelder integrering og barnefamiliers deltakelse i det norske samfunnet.

Prosjektet vil bli videreført i kommunen, og studenter som går på høyskolens Master i forebyggende arbeid med barn og unge er invitert inn for å skrive masteroppgaver om gjennomføringen av veilederopplæringen og foreldregruppene.

Om prosjektet

Høsten 2014 møtte førsteamanuensis Ketil Eide over 100 innvandrerforeldre på et folkemøte i Skien. Tema var barnevernet og foreldrene etterspurte kunnskap om barnevernet og hvordan de jobbet. Møtet endte i en lovnad om at høyskolen skulle engasjere seg i et foreldreveiledningsprogram, som senere førte til at innvandrere selv lærer bort barneoppdragelse til foreldre med minoritetsbakgrunn.

I dag deltar omtrent 50 minoritetsforeldre i veiledningsprogrammet som gir dem innsikt i og lærer dem å reflektere over oppdragelsen de gir sine barn, samt gir dem mulige alternative måter å utøve omsorgen på.

Det handler om å få til et godt samspill mellom barn og foreldre der kommunikasjon, bekreftelser og berikelser står sentralt. Å vise positive følelser for barnet, gi ros og vis annerkjennelse, snakke med barnet og sette grenser for barnet er noen av temaene som gjennomgås.