- Vi må forberede oss på pandemi

Jörn Klein - foto
Førsteamanuensis Jörn Klein. Foto: Jan-Henrik Kulberg

Høyskolen er i gang med å ruste opp studietilbudet for å møte kommende pandemi-utfordringer, skriver Jörn Klein før Beredskapsdagen 2017.


Kronikk:
Jörn Klein, førsteamanuensis i mikrobiologi, Institutt for sykepleie- og helsevitenskap.  Medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), Faggruppe mikrobiell økologi.

 

I et intervju i februar listet Microsoft-grunnlegger Bill Gates opp tre hendelser som kan sette vår sivilisasjon tilbake: atomkrig, klimaendringer og pandemi.

De to første prøver verden å gjøre noe med, men epidemier tar vi ikke alvorlig, sa Gates. 

En WHO-rapport fra mai 2016 fastslår at kun 65 av 193 land er i stand til å kunne oppdage og håndtere store sykdomsutbrudd. I tillegg til selve sykdommen, er en alvorlig utfordring redsel og vaksine-vegring blant helsepersonell.

Pandemi-beredskap

Beredskapsdagen, som Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) arrangerer hvert år i samarbeid med fylkesmennene i Buskerud, Telemark og Vestfold, Kystverket og NHO fokuserer i år på pandemi (og IKT-sikkerhet).  Dagen foregår 11. mai på campus Vestfold.

Høyskolen er også i gang med å ruste opp studietilbudet for å møte de kommende pandemi-utfordringene.  Kunnskap, informasjon og myndiggjøring er et viktig redskap for å håndtere pandemier.  HSN og alle utdanningsinstitusjoner kan bidra med folkeopplysning, og målrettet utdanning av helsepersonell innen smittevern og infeksjonsforebygging.

Kan ramme også i Norge

Historisk har nasjoner alltid kjempet mot smittsomme sykdommer, fra byllepest til lungetuberkulose. Svartedauen, kopper, syfilis og tuberkulose har herjet ofte og hardt i Norge. Men infeksjonssykdommens tid er ikke over, tvert om. I tillegg til gamle kjente sykdommer som kolera og malaria, er vi i dag konfrontert med et økende antall nyere sykdommer som Ebola, Zika, AIDS, SARS og fugleinfluensa.

Vi har lett for å tenke at pandemier er noe som rammer andre, langt borte fra oss selv, at det er sykdommer med mystiske navn og at de kun forekommer på det afrikanske kontinentet.  Det er fundamentalt feil.  En av de største truslene vi står overfor, er en influensa-pandemi.

En influensa-pandemi oppstår, når et nytt influensavirus dukker opp, som er i stand til å smitte direkte fra ett menneske til et annet. Hvis befolkningen ikke har vært utsatt for et slikt nytt virus fra tidligere, vil de ha liten eller ingen immunitet.  Derfor kan sykdommen spre seg lett mellom mennesker over hele verden.

Dobbelt så mange syke

Under en influensa-pandemi er nesten alle mennesker over hele verden utsatt for smitte, og rundt 30 % av befolkningen blir syke.  Andelen av befolkningen som får sykdommen, er nesten det dobbelte av en vanlig sesong-influensa-epidemi. Antallet mennesker som dør av en pandemi, avhenger av hvor aggressivt det nye viruset er. 

Influensa-pandemier har komplekse og ofte katastrofale virkninger, med store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser.  De har en tendens til å gjenta seg i 1-3 sykdomsbølger med en varighet på 6-12 uker hver, over en periode på 1-2 år. I verste tilfelle vil antallet syke og døende mennesker overgå de tilgjengelige ressursene innen helsetjenestene, og knapphet på mange andre kritiske ressurser kan oppstå.

Da influensaen traff Frankrike

Ved årets sesonginfluensa måtte for eksempel flere franske sykehus utsette viktige operasjoner. «Influensesongen har vel truffet Frankrike - med nødtjenester som strekkes til grensen av sin kapasitet og sliter med å klare seg» har Frankrikes helseminister Marisol Touraine sagt.  Det er viktig å være klar over at dette ikke var et pandemi-virus, men en mildere type sesonginfluensa.

Helsearbeidere dropper å gå på jobben

Ved en pandemisituasjon med et influensavirus, som kan sammenliknes med «spanskesyken», kan det kommunale helsevesenet få en kritisk mangel på leger, sykepleiere, og andre helsearbeidere.  Redselen for å bli syk kan føre til at helsearbeidere slutter med å gå på jobb. Det største fraværet av helsepersonell, kan dermed opptre når behovet for helsetjenester er størst -  nemlig på toppen av pandemien. I tillegg vil behovet for ikke-pandemi-relaterte helsetjenester fortsette og sannsynligvis øke. Vanskelige beslutninger må tas for å fordele de knappe medisinske ressursene, og både befolkning og helsepersonell vil trenge mental støtte og riktig informasjon.

Klimaendringer og immigrasjon

I fremtiden vil norsk smittevern-beredskap møte mange utfordringer gjennom klimaendringer, økt reisevirksomhet og immigrasjon.  Nye typer sykdomsframkallende mikroorganismer og en økning av antibiotikaresistente mikroorganismer i samfunnet, vil stille høye krav til alle smittevernaktørene.

Helsefaglige organisasjoner, akademiske institusjoner, offentlige helsemyndigheter, politi og brannvesenet må i felleskap utvikle egnede læreplaner og faglige retningslinjer.

Kunnskap er avgjørende


Vi planlegger en nettbasert videreutdanning på master-nivå (45 studiepoeng) i hygiene og smittevern fra våren 2018.  De som tar denne utdanningen, vil få den kunnskapen som kreves for å sikre effektiv infeksjonsforebygging og kontroll, og for å sikre pasient- og samfunnssikkerhet i forhold til hygiene og smittevern.

Vi underviser allerede i smittevernberedskap for studenter i strategisk beredskapsledelse, og har produsert en ny lærebok om beredskap, som også har eksempler fra smittevernberedskap.

HSN er dessuten, sammen med universiteter fra Hellas, Kypros, Italia, Danmark og Tyskland, med på etableringen av en europeisk “Joint Master in Maritime Health: Environmental Health and Hygiene, and Occupational Health».  Dette blir et viktig studiumsom fokuserer på å håndtere framtidens smitteutfordringer forbundet med maritim transport.

Vi driver også forskning som vil kunne bidra til å bekjempe antibiotika-resistens på verdensbasis, samtidig som vi er opptatt av lokale tiltak som smitteoverføring på kommunale sykehjem.

 

Kronikken har også vært publisert i Tønsbergs Blad og Drammens Tidende