Der viste statsråd Iselin Nybø til FN-rapportene om de dramatiske klimaendringene og den pågående utryddelsen av verdens natur og dyrearter.
– Vi er i ferd med å slite vekk grunnlaget for økonomien, levebrødet, helsen og matsikkerheten vår, sa Nybø.
Hun sier det er et stort engasjement i UH-sektoren, men at universitetene og høyskolene må gjøre mer.
– Kunnskapsinstitusjonene må gå foran og leve som de lærer. Utfordringene gjelder blant annet studieprogram med emner knyttet til bærekraft og fornybar energi. Vi trenger også økt forskning på bærekraftig omstilling. Jeg mener det lønner seg å være tidlig ute. Det å være grønn i fremtiden vil være en stor konkurransefordel, sa Nybø.
LES OGSÅ: Få spor av grønt skifte innen energiforskning (Khrono)
Rektor om USN - jobber på flere nivåer
Rektor Petter Aasen satt i panelet som diskuterte rapporten etter fremleggelsen, sammen med rektorene fra blant annet UiO og NDBU. (se video under).
Han understreket at USN jobber med det grønne skiftet på flere nivåer.
– På siste styreseminar i mars var dette en hovedsak, og vi fikk nye føringer. Disse følges opp med alle ansatte med lederansvar. Vi jobber med bærekraft på et overordnet nivå, og det vil bli nedfelt i strategiske prioriteringer. FNs bærekraftsmål utgjør en del av kjernevirksomheten, og skal ligge som en premiss i alle utdanningsprogrammene våre. Det er en stor bevissthet rundt dette på USN, blant annet med studentene som pådrivere, sa Aasen.
LES OGSÅ: Rektor kommenterer Nokut-rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet
En forventning fra samarbeidspartnerne
Han sier miljø og klima er helt sentralt i den fysiske utformingen av USNs åtte campuser.
Aasen mener dessuten at USN kan spille en annen rolle enn mange av de andre institusjonene i høyere utdanning. Årsaken er den tette kontakten og integreringen med arbeidslivet, offentlige etater og private bedrifter. Fra disse merkes en tydelig forventning, sier Aasen.
– Arbeidslivsprofilen preger oss, og det er nok her det sterkeste bidraget vil komme fra oss, altså innen profesjonsutdanningene, de arbeidslivsrettede utdanningene og forskningen som gjøres i samarbeid med regionale aktører. Jeg opplever at studenter og andre som vi leverer kunnskap til er drivere i dette arbeidet. Vi må ha en organisasjon som kan ta imot etterspørselen. Det er noe jeg jobber med som leder. Samtidig kan vi ikke overdrive styringen ovenfra heller, fordi vi er avhengig av å ha de ansatte med oss. Vi må finne den rette balansen mellom institusjonell strategisk styring og faglig autonomi/kollegialt engasjement.
Aasen mener USN (og UH-sektoren) må klare å balansere mellom:
- På den ene siden, den problemorienterte forskningen som jakter på løsningene og støtter opp om den internasjonale, nasjonale og regionale politiske agendaen.
- På den andre siden mer fenomenorientert forskning, som ivaretar det kritiske, korrigerende og helhetlige perspektivet på bærekraftsmålene, politikkutforming og utvikling av løsninger.
Han innrømmer at det finnes utfordringer og dilemmaer, ikke minst innen internasjonalisering. Regjeringen ønsker en kraftig økning i studentutveksling. Det blir mange flyreiser til og fra Norge.
– Vi må tenke internasjonalisering på andre måter enn før, med strengere krav til studentmobilitet, ansattmobilitet og lederes reisevirksomhet. Bærekraftsperspektivet viser at internasjonalisering er viktigere enn noensinne, samtidig utfordrer det måten vi jobber med internasjonalisering på. Fagsiloer som begrenser tverrfaglighet er også en utfordring. Det samme er begrensninger i nasjonale rammeplaner innenfor profesjonsutdanningene, sier rektor Petter Aasen.