- HSN-profesjon skal bygge bru mellom oss som utdanningsinstitusjon og arbeidslivet som vi utdanner våre studenter til. Det er en rivende utvikling i samfunnet og i våre profesjoner, og her ønsker HSN å være en vesentlig bidragsyter. Vi må være oppdatert på de tøffe takene som profesjonene våre står i, når vi arbeider med kvalifisering av nye utøvere, sier prosjektlederen.
Velferdsstatens yrker
Felles for profesjonsutdanningene i HSN profesjon er at de regnes som «velferdsstatens yrker», det er stor nasjonal og politisk interesse for dem og de retter seg i stor grad mot offentlig sektor. HSN har mange studenter i utdanningsløp innenfor disse utdanningene og har lang erfaring i å tilby disse utdanningene.
I prosjektet HSN profesjon er disse utdanningene foreløpig inkludert:
-
Helse- og sosialfagutdanninger ved HSN; barnevernutdanning, vernepleierutdanning, sykepleieutdanning, radiografutdanning og optikerutdanninger
- Alle lærerutdanninger ved HSN; barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, lektorutdanninger, praktisk-pedagogiske utdanning og faglærerutdanning.
For profesjonsutdanningene er obligatoriske praksisstudier en sentral del. Hvordan vi skal samarbeide om, og tilrettelegge for studentenes læring både på campus og i praksis slik at studentene opplever integrerte studieløp, er en av HSNs hovedoppgaver.
- Godt samarbeid mellom utdanning og yrke er en evig utfordring, og praksissjokket er et kjent begrep hos mange. HSN som utdanningsinstitusjon må ta fatt i de utfordringene som yrkesutøverne står i, og sammen med dem utvikle både utdanningene og FoU-virksomheten. Det vil bidra til å redusere dette sjokket noe, selv om det å komme ut som sertifisert og ansvarlig yrkesutøver vil oppleves utfordrende også i framtida. Det er en problemstilling som arbeidsgiverne må ta innover seg, og tilrettelegge for at overgang fra utdanning til yrke blir god. Prosjektet skal bidra til utvikling av relevant kunnskap til beste for utdanningen og for yrkesutøvelsen, forteller Barstad.
Hun er opptatt av at man ikke skal finne opp hjulet på nytt, men bygge på det HSN er gode på og sette det i system.
- Vi kommer til å utvikle ordninger der vi kan tilby fagpersoner fra yrkesfeltet II-stillinger, dvs ca 20% tidsavgrensede stillinger. Dette vil være personer som besitter aktuell og relevant erfaringsbasert kunnskap, og som kan bidra inn i våre utdanninger og vårt FoU-arbeid. Samtidig skal våre ansatte ha mulighet til å hospitere i arbeidslivet for å få oppdatert kunnskap fra yrkesfeltet, forteller Barstad.
Det skal også etableres samarbeid mellom fylkeskommunen/kommunen/den enkelte virksomhet og HSN. Sammen vil man se på kriterier som må innfris for å bli en «universitetsvirksomhet».
- Et felles prosjekt
Kristin Barstad har lang erfaring innenfor lærerutdanningene, og har vært dekan for Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved HBV fra 2012 og fram til fusjonen. Hun har også vært ansvarlig for utviklingen og internakkrediteringen av den nye femårige grunnskolelærerutdanningen. Jobben som prosjektleder for HSN profesjon tiltrådte hun 1. januar 2017.
Utover våren vil hun arbeide med å forankre prosjektet, etablere møteplasser for samhandling og erfaringsutveksling, ha dialog med fakultetsledelsene og faglige.
- Det er spennende å bli kjent med fagmiljøet innenfor helse- og sosialfag. Jeg har allerede hatt flere interessante samtaler og møter med ledergruppen og flere faglige innenfor dette fakultetet. Helse- og sosialfagutdanningene og lærerutdanningene har flere likhetstrekk, men er også ulike på mange vesentlige områder. I utviklingen av prosjektet vil det være viktig å dra nytte av hverandres erfaringer på tvers av disse utdanningsområdene
- Dette skal ikke være mitt prosjekt, dette er et HSN-prosjekt som fakultetene og fagpersonene våre skal oppleve som deres og som viktig, sier Kristin Barstad.