– En av hovedutfordringene med Covid-19-pandemien var at alt skjedde så raskt, noe som hindret en internasjonalt koordinert forskningsinnsats for å søke svar på alle spørsmålene knyttet til påvisning av smitte, retningslinjer for behandling, forebyggende tiltak og identifisering av risikogrupper, forteller professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge, Jörn Klein.
For å møte denne utfordringen har verdens største forskningsprogram, Horisont 2020, nylig tildelt over 30 millioner kroner til prosjektet «Unravelling Data for Rapid Evidence-Based Response to COVID-19» (unCoVer).
USN inngår som én av totalt 29 partnere i prosjektet.
Personorientert behandling
Målet med prosjektet er å samle inn data om pleiebehandling av viruset fra store deler av verden, slik at et nettverk av eksperter med utfyllende ferdigheter og gode ressurser for effektiv dataanalyse kan se disse i sammenheng.
– Med et rikt og harmonisert datagrunnlag kan vi tette mange av kunnskapshullene rundt Covid-19 som vi har i dag. Dette vil gjøre det mulig å utvikle langt mer forutsigbare modeller av sykdomsforløpene for ulike pasientgrupper. På den måten vil leger, epidemiologer, forskere og allierte fagpersoner få konkrete anbefalinger om optimal behandling som i mye større grad tar hensyn til de individuelle pasientenes situasjon, sier Klein.
Han legger til at resultatene fra prosjektet også kan få stor betydning når det kommer til å identifisere risikofaktorer for spredning samt redusere omfanget av framtidige utbrudd.
Norsk pandemiregister
Prosjektet består av et nettverk av forskningsinstitusjoner som samler inn data fra tilbud om pleie til Covid-19-pasienter fra helsesystemer i en rekke europeiske land samt Brasil, Colombia, Sør-Korea og USA.
USN skal bistå ved å tilføye data fra Norsk pandemiregister samt arbeide med analyse og vurderinger av datasettene.
Datainnsamlingen inkluderer elektroniske medisinske journaler (EMR), registre over Covid-19 tilfeller/pasienter, sykehusundersøkelser og potensielle kohortdata av Covid-19 tilfeller/pasienter.
For å ivareta personvern og konfidensialitet blir opplysninger som navn og alder lagret adskilt fra andre opplysninger i de forskjellige registrene.
– Underutnyttede kilder
– Helsesystemer verden over har etablert retningslinjer og verktøy for å hente og lagre informasjon om omsorgen pasientene får. Denne typen virkelighetsdata gjør det mulig å studere pasientens risikofaktorer, men også å vurdere sikkerhet og effektivitet av behandlinger mot Covid-19 i reelle omgivelser, sier Klein.
Han viser til at dette er hittil underutnyttede kilder med rik informasjon, som kan brukes til å utfylle andre tilnærminger og komplettere funn som allerede foreligger fra kliniske forskningsstudier.
Synliggjør utsatte pasienter
Som prosjektpartner få USN tilgang til harmoniserte, internasjonale datasett, som Klein tror vil forbedre også den norske Covid-19-responsen:
– Dette gir oss mulighet til å identifisere ikke bare de viktigste kliniske og sosiale risikofaktorene i håndteringen av Covid-19, men også kunne identifisere potensielle utsatte pasienter som har størst risiko for alvorlig sykdomsforløp på grunn av alder, kjønn, livsstil, atferd, geografi og andre og sosiale faktorer, sier Klein.
– Viktig bidrag
– Det er flott og viktig at USN og vårt fakultet for helse- og sosialvitenskap bidrar til en bred, internasjonal innsats for å søke løsninger på verdensomspennende og høyst aktuelle utfordringer. Samtidig gleder vi oss over at prosjektet har en personorientert dimensjon: målet om å bidra til behandling som i større grad tar hensyn til individuelle forskjeller blant Covid-19-pasienter, sier dekan Pia Cecilie Bing-Jonsson ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved USN.
