Slik lærer du pensum best

Kvinne ved laptop. Foto:iStock/Xsandra
Illustrasjonsbilde. iStock/Xsandra

- Ikke stol på hukommelsen. Gjør notater, lær deg digitale verktøy og diskuter mye med studiekameratene, sier høgskolelektor Marianne Hagelia som har skrevet lærebok i digital studieteknikk.

Hun sier noe av det viktigste du kan gjøre, er å teste ut de digitale verktøyene som nå finnes, særlig til notatbruk, og finne noen du liker. Selv er hun en storbruker av Evernote og OneNote.

- Du kan føle at du kaster bort tid, men det er faktisk smart tidsbruk å finne gode apper og verktøy, og bruke litt tid på å lære deg å bruke dem. Jeg er veldig opptatt av at studentene våre skal lære seg dette. De kaster bort så mye verdifull tid, fordi de ikke har gode notatverktøy, sier Hagelia.Bokomslag Digital Studieteknikk

Hun har disse rådene til deg som studerer, eller skal bli student til høsten:

  • Ikke stol på hukommelsen din. Det kan være fristende å tro at du ikke trenger å notere, men forskning viser at du bare husker ti prosent av en forelesning dagen etter. En uke etter husker du nesten ingenting (Ref: Ebbinghaus-kurven/The forgettig curve).

     
  • Når du har lært noe nytt, må du repetere det for å huske. Det kan du gjøre ved å gjøre gode notater fra forelesningen, som du renskriver etterpå, og går igjennom på nytt før neste forelesning. 

     
  • De beste studentene diskuterer også mye med studiekameratene sine. På denne måten pirrer du hukommelsen din, slik at kunnskapen sitter bedre. 
  • Prøv å forstå hvorfor du må lære akkurat dette. Spør foreleseren om en faglig begrunnelse for temaet. Når du forstår hvorfor du må lære, blir du  mer motivert og husker bedre.

     
  • Test deg selv, eller gjør det sammen med studiekameratene dine. Det finnes også muligheter for å kjøre enkle tester i Canvas - høyskolens elektroniske læringsplattform. Spør foreleseren om dere å lage tester der.


Alt er digitalt

- Å sette digital foran studieteknikk er jo egentlig litt tullete. Er det mulig å studere i dag uten det digitale? Nei, selvsagt er det ikke det. Alt er jo digitalt. Årsaken til at jeg har valg å fokusere på digitalt er at det digitale gjør noe med prosessene våre. Og det vil jeg synliggjøre. Vi må gjøre ting på en annen måte, og vi har fått nye verktøy og ressurser vi ikke hadde før. Det forandrer hele læringsprosessen, sier Hagelia.

Hun sier det er en økende faglig diskusjon rundt læringsmetoder der studentene er mer aktive selv, og hvordan vi kan lære best med digitale verktøy. Skolen bruker allerede verktøy som læringsplattformer, digitale søk, tekstbehandling, presentasjonsverktøy og regneark, men disse verktøyene utnyttes ikke effektivt, sier Hagelia.

Forsømt i skolen

Marianne Hagelia - foto

Hun mener vi lever i en brytningstid mellom det manuelle og digitale. Veldig mange har med seg arbeidsmetoder fra tiden hvor vi bare hadde papir.

I tillegg sier hun studieteknikk, altså hvordan vi lærer på best mulig måte, er et forsømt kapittel i norsk skole.

- Mange forbinder studieteknikk med å høre på en foreleser, lese, markere viktige ord og tekst, skive ned en forkortet utgave i kladdeboka og pugging. Å skrive av boka, eller notere fra en forelesning uten å gå igjennom og renskrive notatene i ettertid er stor grad bortkastet arbeid.

- Mange studenter og lærere vet ikke hvordan de selv lærer best, blant annet fordi de har med seg arbeidsmetoder fra forrige århundre. De tror den måten de jobber på, er best, men de har ikke satt seg inn i de nye programvarene, og har heller aldri lært nye digitale metoder. Utfordringen er ekstra bekymringsfull når vi vet at Internett har blitt vår primære informasjonskilde, og med tanke på at halveringstiden på kunnskap krymper, sier Marianne Hagelia.

Viktig for demokratiet

Hun mener evnen til å sortere informasjon og være i stand til å drive kildekritikk er viktig for demokratiet, ikke minst for studenter i høyere utdanning.

-Tenk bare på fake news debatten og løgnene til Donald Trump, eller hvordan norske politikere misbruker statistikk og tall fra forskningen. Du kan ikke ukritisk stole på det du leser, sier Hagelia.

Forskjellen ligger i å strukturere

Hun sier digital studieteknikk egentlig ikke er så ulikt det vi kan fra før.

- Vi har alle surfet på nett, søkt etter noe spesielt, tatt vare på bokmerker (lenker) og lagret dokumenter på maskinen. Men de fleste av oss gjør dette ustrukturert. Mange har ikke orden i mappene på maskinen, eller har en elendig søketeknikk på egen maskin.

Ordet studieteknikk er satt sammen av et verb og et substantiv og begge handler om aktivitet. Å studere er å finne ut, søke, lese, sorter, sammenstille, skrive, tegne, drøfte og reflektere. Teknikk kan være arbeidsmetode, fremgangsmåte, prosedyre, retningslinje eller steg.

- Målet er å lære. Du kan få orden på studieteknikken ved å ta i bruk noen enkle verktøy og du vil kunne frigjøre tid og jobbe mer effektivt og lære bedre. Digital studieteknikk handler om å mestre den gjeldende teknologi for å lære, og å hele tiden holde seg oppdatert, sier Marianne Hagelia.

Modell Digital Studieteknikk. Laget av Marianne Hagelia

Marianne Hagelia

  • Høgskolelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge. 
     
  • Stipendiat ved Program for lærerutdanning ved NTNU, hvor hun ser på hvordan unge mennesker lærer programmering på fritiden.
     
  • Jobber til daglig ved TLC-senteret på campus Vestfold. (TLC = Teaching and Learning Center)
     
  • Utdannet allmennlærer, og har jobbet på de aller fleste nivåer i utdanningssystemet. 
     
  • Har jobbet med pedagogisk bruk av IKT i en årrekke.
     
  • Driver også nettstedene:
    digitalstudieteknikk.no
    dataskole.wordpress.com
     

Boken "Digital studieteknikk"

Marianne Hagelia mener det særlig er tre ferdigheter som skiller seg ut, som særlig viktige for fremtiden. Boken hennes er derfor organisert ut fra dem:
 

1. Informasjons- og kommunikasjonskompetanse – å samle

For å lære trenger vi informasjon. Å finne rett, riktig og god informasjon er dessverre en utfordring i dag. Informasjonskompetanse, kildekritikk og ikke minst kritisk tenkning er de viktigste ferdighetene vi må ha i en verden som svømmer over av informasjon, falske nyheter, alternative fakta og falske anklager.

2. Aktiv læring og livslang læring – å lære

Å lære er naturlig for oss, og vi gjør det gjennom hele livet. Nå bruker vi større del av livet vårt i det formelle studieløpet enn tidligere, vi har andre verktøy for læring, og forskere vet mer om hvordan vi lærer. Sjelden tenker vi over hvordan vi lærer.

3. Å leve i verden og presentere – å dele

Å dele kunnskap har vært en viktig del av den tradisjonelle skolen gjennom fremføringer, prøver og ikke minst eksamen. Skal du bli god på deling, må du vite hvordan du best deler, og hvilke verktøy du kan bruke.

Les om boken hos Cappelen Damm