Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg
Tilbudet kalles «Forsering i matematikk», og målgruppen er elever som er særlig faglig sterke innen realfag.
- Jeg har ligget foran med matte siden andre klasse på barneskolen. Fra fjerde klasse har jeg ligget to år foran resten av klassen, og er kjempetakknemlig for å kunne få undervisning i høyskole-pensum, sier Vilde Vraalstad i andre klasse på Kongsberg vgs.
Morgenstund på campus
Hver tirsdag og torsdag morgen klokken 08.15 stiller hun i auditoriet på campus Kongsberg, sammen med tredjeklassingene Magnus Brevik og Idunn Haavengen fra samme skole.
De har også fått mulighet til å jobbe med mer avansert matematikk enn resten av klassen.
- Jeg hadde veldig gode lærere som gav meg muligheten til å gjøre vanskeligere oppgaver fra tredje klasse på barneskolen. Frem til da var det kjedelig. Det er fint å få denne muligheten. Ellers tror jeg at jeg hadde kjedet meg veldig, sier Magnus.
Alle tre har ingeniør-foreldre i Kongsberg-industrien.
- De har glemt en del av den matten vi jobber med nå, sier de tre med et smil.
Hjelper til i klassen
Felles for dem er synet på matematikk som noe morsomt, noe de liker å jobbe med. Og tilsvarende en klar formening om at de ville ha kjedet seg og blitt frustrerte, dersom de måtte ha fulgt samme opplegg som resten av klassen.
- Hva med de andre i klassen? Er det greit for dem at dere ligger så langt foran?
- De synes det er helt greit. Vi stiller opp og hjelper dem, når det er noe de ikke forstår i matematikk eller fysikk.
Magnus og Vilde planlegger sivilingeniør-utdanning, mens Idunn er litt usikker foreløpig. Alle tre er enige om at det er fint å kunne jobbe på det nivået de faktisk er, og de synes det er helt greit med ukentlige innleveringer på høyskolen.
Tilpasset forelesningene
Førsteamanuensis Johannes Kleppe har doktorgrad i matematikk, og setter pris på kontakten med de tre vgs-elevene. Han har tilpasset forelesningene, slik at de starter på morgenen.
- Da slipper vi å bryte opp dagen for elevene, og de kan starte skoledagen her på campus, sier Kleppe.
Han tenker tilbake på sin egen skolegang, på en tid hvor det ikke var så vanlig å gi elevene slike muligheter.
- Jeg hadde ikke noe tilbud om forsering, til tross for stor interesse og to matematikere som foreldre. I første og andre klasse på barneskolen hadde jeg lærere som lot meg få utvikle meg, men fra tredje klasse fikk jeg ikke regne på det nivået jeg var. Resten av barneskolen var kjedelig for meg, sier Kleppe.
Godt å føle mestring
Han forstår derfor godt elevenes glede over å få utvikle seg i et fag de synes er morsomt.
- Matematikk er et fag med høy mestringsfølelse. I mange andre fag må du ha tilbakemelding fra læreren, men i matematikk gir faget deg selv en tilbakemelding. Vi mennesker er nok laget slik at vi ønsker mestring. Samtidig prøver jeg å trene opp studentene til ikke bare å være opptatt av fasiten. De må fokusere på hvordan de kommer frem til svaret. Det blir stadig viktigere, jo høyere vanskelighetsgraden blir.
Kleppe brukte selv mye tid på videregående til å hjelpe andre elever i klassen.
- Kanskje det inspirerte meg til å bli lærer. Det er når man forklarer for andre, at man virkelig lærer selv.
Alle må gis tilbud
Vildes far Gaute Vraalstad er også leder av Kongsberg kommunale foreldreutvalg. Han skryter av Kongsberg-modellen der det gis mulighet fra forsering allerede i barneskolen.
Som far til to døtre, begge med talent for realfag, opplever han likevel at det i for stor grad avhenger av den enkelte lærer, hvorvidt skolen faktisk tilbyr tilpasset opplæring. Han mener alle elever må gis tilbud om opplæring på det nivået de er, uavhengig av lærer, skole og fag.
- Det må være tilrettelegging i alle ledd, gis rom for alle som vil, og motiveres helt fra barneskolen. Det er utrolig viktig. Vi hører om at det ikke er alle skoler som har gitt dette tilbudet. For enkelte lærere blir det kanskje utfordrende å måtte forholde seg til flere faglige nivåer i klasserommet. Vi har måttet slåss for den yngste, mens Vilde fikk alle muligheter.
- I Kongsberg kommunale foreldreutvalg prøver vi å få FAUene til å være på hugget, og kreve tilpasset undervisning fra skolene. Overgangen fra ungdomsskole til videregående, og fra videregående til høyskolen har vært helt fantastisk for oss. Det er flott at det blir tilrettelagt for realfag, men kommunen må også huske på de som ikke er gode i realfag, og gi tilsvarende mulighet innen språk og andre fag, sier Gaute Vraalstad.