Forskningsinteressen i delprosjektet tar utgangspunkt i en forståelse av at læring, undervisning og forskning skjer fra og mellom kropper - gjennom bevegelser og affekter.
Vi arbeider med følgende tematikker:
- kroppslig læring
- mellomkroppslig læring
- kroppsliggjort undervisning
- emosjoner i undervisning
- læring i grunnskolelærerutdanningen
- Hvilke betydning har kroppslige og emosjonell erfaringer for undervisning og læring?
- Hvilken betydning har kroppslighet i pedagogiske interaksjoner?
- Hvordan spiller tanker, kropp, handling og emosjoner sammen i, og mellom mennesker, når valg skal tas i krevende undervisningssituasjoner?
- Hvilke kroppslige og emosjonelle erfaringer gjør lærerstudenter seg i møte med elever? Hvilken betydning kan disse erfaringene ha for å utvikle teori om kroppen til videre forståelse av lærings- og undervisningssituasjoner i lærerutdanning?
- Hvilke kroppslige og mellomkroppslige erfaringer gjør lærerutdannere seg i egen undervisning og hvilken betydning har disse erfaringene for lærerutdanneres valg i undervisningssituasjonen?
- Hvilke kroppslige og mellomkroppslige erfaringer gjør lærerstudenter seg i lærerutdanneres undervisning og hvilken betydning har disse erfaringene for lærerstudentenes utvikling av pedagogisk interaksjonskompetanse?
- Hvordan kan refleksjoner over kroppslige erfaringer i profesjonsspesifikke utfordringer føre til utvikling av grunnskolelærerstudenters læreridentitet?
- Hvordan kan en dilemmabasert undervisnings- og eksamensform bidra til utvikling av lærerstudenters profesjonsetiske kompetanse?
- Hvilken betydning kan studenters refleksjoner over kroppslige erfaringer fra egen praksisundervisning ha for profesjonskvalifisering i lærerutdanning?
- Hvordan forstås begrepet embodiment i lærerutdanning?
- Hvilken betydning kan opplevd sårbarhet ha for lærerutdannerens profesjonsetiske kompetanse? Kan sårbarhet bli en kvalitet ved undervisning i lærerutdanning?
- Hvordan kan vi utvikle en metodologisk tilnærming til forskning på kroppslighet i pedagogiske interaksjoner?
- Hvordan kan forskerens egne kroppslige erfaringer brukes til å forstå lærerstudenters kroppslige erfaringer?
Tre grupper med grunnskolelærerstudenter bidrar med følgende data: refleksjonsnotater og metarefleksjonsnotater, undervisningsplaner, gruppeintervjuer, individuelle intervjuer, eksamensoppgaver og forventningsnotater til praksis.
Lærerutdannere som underviser disse gruppene bidrar med følgende data: refleksjonsnotater og individuelle intervjuer.
Videoobservasjon av utvalgte undervisningsøkter.
Bjerkholt, E., Ørbæk, T. & Kindeberg, T. (2020). An outline of a pedagogical rhetorical interactional methodology – researching teachers’ responsibility for supporting students’ desire to learn as well as their actual learning. Teaching in Higher Education. Doi 10.1080/13562517.2020.1792876
Ørbæk, T. (2018). Å skape dans i kroppsøvingslærerutdanning – studenters erfaringer. Doktorgradsavhandling, Norges idrettshøgskole, Oslo (Grunnlaget for teoretisk og metodologiske perspektiver som videreutvikles i samarbeidet i forskningsprogrammet).
Ørbæk, T. & Engelsrud, G. (2019). Skapende dans i en skolekontekst – et forskningsfelt? På Spissen forskning / Dance Articulated, Special Issue Bodily Learning 2019 Vol 5 (2), 4-26 (Sentrale perspektiver som videreutvikles i pilot). Doi 10.18862/ps.2019.502.2
Ørbæk, T. & Engelsrud, G. (2019). Sårbarhet som profesjonsetisk kompetanse? En metarefleksjon basert på undervisning i skapende dans i høyere utdanning. Journal for Research in Arts and Sports Education Vol 3(2), 62-76. (Sentrale perspektiver som videreutvikles i pilot). Doi 10.23865/jased.v3.1456
Ørbæk, T., & Engelsrud, G. (2020). Teaching creative dance in school – a case study from physical education in Norway. Research in Dance Education. Doi 10.1080/14647893.2020.1798396