Politisk føring i kommunen var å forebygge innleggelse i institusjon og å prioritere eldre hjemmeboende pasienter og utskrivningsklare pasienter fra sykehus med behov for et institusjonsopphold. Dette bidro til tett tverrprofesjonelt samarbeid mellom helsearbeidere innad og på tvers av korttidsavdeling og hjemmetjenesten. Helsearbeiderne i disse avdelingene erfarte faglig stimulerende samhandlinger og at de utfylte hverandre og bidro til trygge og sikre overganger for pasientene. Imidlertid bidro denne prioriteringen og begrensede ressurser og kapasitet i kommunen til at helsearbeidere i langtidsavdelingen i stor grad var utenfor det tverrfaglig samarbeidet. De mest sårbare pasientene som trengte en langtidsplass i sykehjemmet, ble nedprioritert. Disse pasientene kunne oppleve ikke- planlagte og raske flyttinger fra f.eks. korttidsavdeling til langtidsavdeling fordi pasienter fra sykehuset ble prioritert. Ikke-planlagte overganger til langtidsavdelinger kan utgjøre en helserisiko for pasientene, som økt forvirring, delirium, engstelse, depresjon og økt tendens til fall de første 3 månedene av oppholdet. Pasienter som flytter til langtidsavdeling er skrøpelige, med komplekse behov og diffuse symptomer og trenger kompetent omsorg og behandling. Overgangen til langtidsavdeling er for mange pasienter og pårørende en krevende eksistensiell erfaring og har ofte sammenheng med at flesteparten som flytter dit bor der til de dør. Å nedprioritere skrøpelige pasienter er kontra nasjonale politiske føringer. Bl.a. i følge Meld St. 15, (2017-2018) skal overganger og flyttinger mellom hjem og sykehjem ivareta kontinuitet, forutsigbarhet og sikkerhet for pasientene.
Når overgangen til langtidsplass var ikke-planlagt stod de faglærte helsearbeiderne og spesielt sykepleierne i langtidsavdelinga i et press mellom å ivareta faglig forsvarlig omsorg og å tilpasse seg situasjoner som kunne true pasientsikkerheten. Når helsearbeideres og spesielt sykepleieres profesjonelle standard og faglige integritet skvises og over tid kolliderer med hva helsearbeidere må tilpasse seg til, kan normer endres. En kan tilpasse seg lavere profesjonelle og etiske standarder. Slike tilstander kan også bidra til et rekrutteringsproblem av sykepleiere til langtidsavdelinger.