Disputas: Irmelin Kjelaas

Fredag 29.januar forsvarer Irmelin Kjelaas ved Høgskolen i Sørøst- Norge avhandlinga «Barns deltakelse i institusjonelle samtaler. En studie av samtaler mellom enslige asylbarn og miljøarbeidere på omsorgssenter».


29 Jan

Praktisk informasjon

  • Dato: 29. januar 2016
  • Tid: kl. 12.30 - 16.00
  • Sted:

Hva kjennetegner samtaler mellom nyankomne enslige asylbarn og miljøarbeidere i barnevernet? Hvordan deltar barna, og hvordan kan deres deltakelse eller ikke-deltakelse forstås?

Dette er de overordna spørsmålene i dette doktorgradsprosjektet som tar utgangspunkt i det juridiske, etiske og faglige prinsippet om barns deltakelse, og undersøker deltakelse som et interaksjonelt fenomen – som noe som må gjøres eller realiseres i faktiske samtaler mellom barn og voksne.

Datainnhenting
Materialet i prosjektet er innhenta gjennom et etnografisk feltarbeid på et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere. Konkrete metoder er deltakende observasjon, uformelle samtaler med barn og miljøarbeidere, samt opptak av et sett standardiserte, skjemabaserte samtaler mellom barn og miljøarbeidere.

Det er disse samtalene som utgjør det primære materialet i prosjektet, mens det etnografiske materialet utgjør et sekundærmateriale. Til sammen analyseres materialet gjennom en tostegsanalyse – først en samtalenær analyse, der kun samtaleinterne forhold blir beskrevet og analysert, og deretter en bredere kontekstuell analyse der Kjelaas trekker inn etnografisk innsikt, miljøarbeidernes egne forståelser og refleksjoner, samt annen empiri.


Funnene
Et hovedfunn i studien er at barna er svært lite deltakende i de analyserte samtalene – både kvantitativt og innholdsmessig: De har få samtalebidrag sammenligna med miljøarbeiderne, de har svært få initiativer og utvida responser og de bringer i liten grad inn egne temaer og perspektiver i samtalen. De bidragene de har, blir dessuten i liten grad fulgt opp og anerkjent av miljøarbeiderne.

Dette tolker Kjelaas som et resultat av det bundne samtaleformatet som miljøarbeiderne i stor grad følger på en prosedyriell og mekanisk måte: De synes mer opptatt av å følge skjemaet og komme gjennom punktene i det, enn av å etablere et godt samtaleklima, skape forståelse, lytte til og anerkjenne det barna forteller. Dette virker objektiverende og fremmedgjørende på barna, som har få forutsetninger for å forstå samtalene, temaene og perspektivene, og som ofte er usikre på de voksne rundt seg og på den nye tilværelsen i Norge.

Denne fremmedgjøringa kan imidlertid forstås som et resultat av at miljøarbeiderne sjøl er fremmedgjorte – faglig og profesjonelt sett: De er pålagt å bruke skjemaer og følge prosedyrer de sjøl ikke mener er hensiktsmessige, og heller ikke alltid forstår, noe de opplever som frustrerende og lammende.

En sentral diskusjon i prosjektet er derfor hvordan institusjonelle føringer, økte krav til standardisering og mindre rom for profesjonelt skjønn kan virke fremmedgjørende ikke bare på barn/brukere, men også på profesjonsutøvere.    

I bedømmelseskomiteen sitter:
Daniel Persson Thunqvist, Linköpings universitet
Kari Trøften Gamst 

Brit Mæhlum, professor i nordisk språkvitenskap, NTNU

Veiledere er:
f
ørsteamanuensis Julie Feilberg (NTNU),
f
ørsteamanuensis Ellen Andenæs (NTNU)
førsteamanuensis Ketil Eide (HSN).

Irmelin Kjelaas er ansatt på institutt for sosialfag ved Høgskolen i Sørøs- Norge (Porsgrunn), mens doktorgraden tas på NTNU. Kjelaas deltok på Forsker grand prix i 2013, der hun også gikk videre til den nasjonale finalen. 

Hennes fire minutters presentasjon kan du se her.