Disputas: Solveig Irene Nordtømme

25 Jan

Praktisk informasjon

  • Dato: 25. januar 2016
  • Tid: Hele dagen
  • Sted: Campus Vestfold
  • Klokkeslett: 12.15

Solveig Irene Nordtømme forsvarer 25. januar sin avhandling for graden ph.d.: På vei mot en rom(s)lig pedagogikk. En fortolkende studie av barns lekeerfaringer med rom og materialitet.

Bedømmelseskomité

  • Professor Vebjørg Tingstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
  • Lektor Thomas Gitz-Johansen, Roskilde Universitet, Danmark
  • Førsteamanuensis Liv Torunn Eik, Høgskolen i Sørøst-Norge

Leder av disputas

Veiledere

  • Professor Gunvor Løkken, Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, HSN
  • Professor Thomas Moser, Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, HSN

Sammendrag av avhandlingen

Denne avhandlingen studerer barns lek i rom og med materialitet, og hvordan rom og materialitet inngår i et samspill som har betydning for barnas lek og lekemuligheter. Avhandlingen diskuterer hvordan lekeerfaringer blir viktige bidrag i barns danningsprosesser og bygger på et situert læringsperspektiv fra Lave & Wenger (1991) og Merleau-Pontys kroppsfenomenologi (Merleau-Ponty, 1962, 1968).

Studien teoretiserer og konseptualiserer begrepet doing space som innebærer kroppslige møter med rom, og begrepene hovedrom, mellomrom og bakrom. Hovedrommet er betegnelsen på det mest sentrale rommet for en barnegruppe og er det rommet som barna og de ansatte opplever at de hører til og der ingen trenger å spørre om lov til å være. Mellomrommet er betegnelsen på et fortolket, abstrakt, sanselig og opplevd rom som omslutter de som deler en lek. Mellomrommet skapes som et virtuelt rom for å beskytte leken, midt mellom annen pågående lek. Bakrommet er et slags mellomrom, men er lukket og skjult for innsyn. Bakrommet framstår som et sted der hemmeligheter og fortrolighet deles, et sted barna tar pause fra oppmerksomhet. I bakrommet råder til tider helt andre normer enn i barnehagen for øvrig. Det er særlig i mellomrommene og bakrommene at leken pågår på barnas premisser.

Funnene tilsier at de eldste har gode lekemuligheter i hovedrommet fordi det romlige og materialiteten retter seg mot bordaktiviteter som å skrive, tegne, arbeide med tall og spille spill. Hovedrommets uttrykk signaliserer at læringsaktiviteter og skoleforberedelse er betydningsfullt, og at lek som estetikk og bevegelse har mindre verdi. Studien viser samtidig at rom som ikke gir mulighet til lek på gulvet, og heller ikke har materialitet som gir muligheter for fleksibel bruk, utgjør en særlig begrensning for de yngste barnas lekemuligheter, og gjør at mange av de yngre barna blir vandrende med mindre muligheter til å fordype seg i lek.

Når barn kan bruke både gulv, bord og opphøyde platåer, vinduskarmer og lave hyller, gir det gode muligheter til variert deltakelse i lek, og det åpner for flere soner som barn kan erfare som sine (mellom)rom. Mellomrommet er et transparent rom med en åpenhet mot det som ellers foregår i rommet, noe som innebærer at barna kan være innenfor «sin lek» og samtidig følge med på det som skjer i det større lekefellesskapet. Mellomrommet som en virtuell ramme blir små soner som beskytter den pågående leken.

Bakrommet representerer et rom og et sted som gir barna muligheter for pause fra det offentlige rom, som gir en opplevelse av frihet, og mulighet for fortrolighet, for utfoldelse og vågestykker. I bakrommet kan barnehagens normer for samhandling være erstattet av barnas egne normer. Dette kan være rommet for inklusjon, der vennskap bekreftes og befestes, men også et rom for eksklusjon og utestengelse. Bakrommet, slik det er konseptualisert i min studie, innebærer kreative muligheter for barna, og kan gi krevende pedagogiske utfordringer for de ansatte.

På vei mot en rom(s)lig pedagogikk, inviterer til en pedagogisk tenkning omkring god pedagogisk praksis som innbefatter romlighet og materialitet, og som løfter fram barn som kroppssubjekter som skaper mening gjennom lek med rom og materialitet. Betegnelsen romlig pedagogikk skal være med på å understreke at pedagogikken alltid har et romlig og materielt uttrykk. Romslighet innebærer en åpen, inviterende og positivt utforskende innstilling til barns mangfoldige måter å møte verden på. Rom(s)lig pedagogikk åpner for ivaretakelse av barns egne bidrag i danningsprosessene i barnehagen, samt personalets kloke forvaltning av dette.