Disputas: Anette Hagen

Anette Hagen holder prøveforelesning og forsvarer sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.).


30 Sep

Praktisk informasjon

Anette Hagen. FotoAnette Hagen ved doktorgradsprogrammet Pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole (PEDRES) forsvarer sin avhandling Estetisk potensial i multimodale narrative apper (openarchive.usn.no).

Tema for prøveforelesning: Gjør en sammenlignende analyse av hvordan estetisk potensial realiseres multimodalt i de litterære appene The Fantastic Flying Books of Miss Morris Lessmore (fra artikkel 2) og Pry av Samantha Gorman (2014), og innlem i denne både en nylesning av førstnevnte og kritiske refleksjoner om eget rammeverk.

Last ned avhandlingen (openarchive.usn.no)

Sammendrag

I denne avhandlingen undersøker jeg en type multimodale tekster som kan kalles narrative apper. Målet med og motivasjonen for dette prosjektet er å komme fram til ny kunnskap om de estetiske sidene ved disse tekstene. I avhandlingen prøver jeg overordnet å svare på hvilke estetiske erfaringer de narrative appene kan tilby, og hvilket potensial for tolkning som ligger i dem. Prosjektets teoretiske overbygning er Wolfgang Isers teori om estetisk respons og multimodal sosialsemiotikk.

Prosjektet undersøker ulike sider ved de narrative appene gjennom fire artikler.

Den første artikkelen har et mål om å øke bevisstheten rundt de estetiske aspektene ved narrative apper, ved å undersøke deres estetiske og didaktiske potensial.

Også den andre artikkelen, som er en nærlesing av en spesifikk app, omhandler estetisk potensial. Artikkelens mål er å bidra til en bredere forståelse for de estetiske aspektene av narrative apper, spesielt ved å undersøke appenes mediespesifikke, interaktive egenskaper og det estetiske potensialet i den multimodale fortellingen.

Den tredje artikkelen, Rhythm in literary apps, som Kathy A. Mills er medforfatter på, handler om å undersøke rytmens funksjon i en narrativ app. Dette er en side ved narrative apper som tidligere har vært lite beskrevet. I artikkelen blir det også foreslått en ny måte å analysere dette aspektet ved de narrative appene på, ved at analysen tar hensyn til to sider ved rytmen, narrativ rytme og leserytme.

Den fjerde artikkelen er skrevet i samarbeid med Elise SeipTønnessen og heter Worlds and readers: Augmented reality in Modern Polaxis. I artikkelen ser vi på hvordan AR (augmented reality) kan påvirke leseropplevelser og berike narrative verdener. 

Hver artikkel har et dobbelt sikte: å analysere en eller flere konkrete apper og å utforske et teoriperspektiv.

Avhandlingen viser at narrative apper kan tilby mangefasetterte estetiske erfaringer, som kjennetegnes ved at de kan utvides gjennom bruk av berøringsfunksjon eller andre måter å gjøre bruk av en håndholdt skjerm på. Den komplekse helheten som potensielt skapes både gjennom levende og stille bilder, gjennom berøring, gjennom musikk og andre lyder og gjennom skriftlig og muntlig verbalspråk, gjør at tekstene tilbyr stadig nye estetiske opplevelser. Analysene viser også hvordan samspillet mellom modaliteter både kan åpne og lukke tolkningsrom for leseren.