Disputas: Anne Helene Høyland Mork

Anne Helene Høyland Mork disputerer for doktorgraden i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole. Avhandlingen handler om historiekultur, syn på historieundervisning, dannelsesidealer og reformpedagogikk i norske og svenske gymnas (1920–1960).


13 Nov

Praktisk informasjon

Har du spørsmål?

Anne Helene Høyland Mork  skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole (PEDRES) ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU).

Anne Helene Høyland Mork. Foto Alle interesserte er velkommen til prøveforelesning og disputas.

Sammendrag:

Avhandlingen handler om syn på historieundervisning, dannelsesidealer og reformpedagogikk i norske og svenske gymnas i perioden 1920–1960. Reformpedagogiske ideer, med vekt på mer elevaktiv undervisning, var sentrale i skoledebatter og skolereformer i perioden. I avhandlingen analyseres ideer om historieundervisningens mål, innhold og metoder i undervisningsplaner og i tekster skrevet av norske lektorer. I tillegg undersøkes historiebruk og pedagogiske ideer rundt planlegging og innvielse av skolebygg ved en norsk og svensk skole på 1920-tallet. Disse tekstene, dokumentene og bygningene forstås både som uttrykk for bredere historiekulturer og som pedagogiske ressurser som bidrar til forming av undervisning.

Avhandlingen viser at historieundervisningen ble tillagt en rekke ulike formål både i undervisningsplaner og blant lærere. Kunnskap og innhold forble sentrale elementer i undervisningsplanene gjennom hele perioden, men metode og elevenes utvikling ble i økende grad vektlagt. Dette kommer til uttrykk gjennom innføring av særoppgaver, økt elevinteraksjon, mer aktiv bruk av historiske kilder og, i de senere svenske dokumentene, kritisk tenkning. Mens de svenske planene viser en endring i synet på nasjonen i løpet av perioden, er endring i elevsyn tydeligere i de norske dokumentene. Lektorenes tekster eksemplifiserer det store mangfoldet innen norsk reformpedagogikk, særlig på 1930-tallet. Selv om lektorene i undersøkelsen var enige i krav om mer elevaktiv undervisning, vektla de ulike aspekter, og de uttrykte svært ulike historiesyn og ulike ønsker for samfunnsutviklingen. Prosessene rundt skolebygninger viser hvordan elementer av en bredere historiekultur kunne brukes for å skape tilhørighet og legitimitet og hvordan reformpedagogiske ideer, til en viss grad, kunne få påvirkning på utforming av skolebyggene.

Avhandlingen bidrar med ny kunnskap om historieundervisning og reformpedagogikk i gymnaset og tematiserer sentrale pedagogiske og historiedidaktiske begreper som dannelse, historiekultur og historiebruk. Den bidrar også til å eksemplifisere det store mangfoldet innen reformpedagogiske idestrømninger, og til å problematisere et bilde av reformpedagogikken som utelukkende demokratisk. Avhandlingen viser at selv om ideer om historieundervisning er nært knyttet til tid og sted, inneholder faget også noen varige spenninger. Dette kan forklare at temaer som har vært sentrale i tidligere debatter fremdeles diskuteres i dag.