Disputas: Ashlee Jean Mikkelsen

Ashlee Jean Mikkelsen disputerer for doktorgraden i økologi. Avhandlingen handler om kosthold hos brunbjørn, og hvordan bjørnen fordeler sitt energiforbruk mellom egen vekst og reproduksjon.


01 Nov

Praktisk informasjon

  • Dato: 1 november 2024
  • Tid: kl. 10.00 - 15.00
  • Sted: Bø, Aud. 4-311A og på zoom
  • Last ned kalenderfil
  • Lenke til digital deltakelse på zoom

    Program 

    Kl. 10.00.  Prøveforelesning: Trophic rewilding: opportunities and challenges for conservation

    Kl. 12.00. Disputas: The effects of diet and metabolism on the life history of an omnivorous carnivore (USN Open Archive)

    Bedømmingskomité

    • Førsteopponent: Professor Herve Bocherens, Universitetet i Tübingen, Tyskland
    • Andreopponent: Professor Petra Kaczensky, Høgskolen i Innlandet
    • Administrator: Førsteamanuensis Roland Pape, Universitetet i Sørøst-Norge

    Veiledere

    • Hovedveileder: Professor Andreas Zedrosser, Universitetet i Sørøst-Norge
    • Medveiledere:
      • Førsteamanuensis  Øyvind Steifetten, Universitetet i Sørøst-Norge
      • Professor Nuria Selva, Det polske vitenskapsakademi 
      • Professor Agnieszka Sergiel, Det polske vitenskapsakademi 
      • Forsker Anne Hertel, Ludwig-Maximilians Universitet i München
Har du spørsmål?

Ashlee Jean Mikkelsen skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i økologi ved fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag. 

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.

Lenke til avhandlingen: The effects of diet and metabolism on the life history of an omnivorous carnivore (USN Open Archive)

Sammendrag

Til tross for at brunbjørnen i Skandinavia ofte blir fremstilt som et voldsomt rovdyr, viser avhandlingen at bjørnen har en årlig diett med lav andel kjøtt, bare ca 12 prosent. Det til tross for at det virker å være rikelig med tilgang på  animalsk mat i bjørnens område. 

I løpet av 25 år ser vi ikke endringer i brunbjørnens diett som følge av endringerAshlee Jean Mikkelsen i elgbestanden. Hva bjørnen velger å spise ser snarere ut til å være avhengig av blåbærproduksjonen. Bestander av brunbjørn som spiser lite animalsk mat, har en tendens til å veie mindre enn bestander som spiser mye kjøtt. Dette antas å være et resultat av enten energi- eller proteinmangel som begrenser veksten og reduserer kondisjonen hos disse dyrene.

Selv om brunbjørnene i Skandinavia bruker mer av energiinntaket på egen vekst enn på å produsere avkom, viser forskningen at området er så rikt på mat at hunnene i denne populasjonen ikke trengte å velge mellom vekst og reproduksjon.

Det er sannsynlig at populasjonen ikke har fått redusert sin evne til overlevelse på grunn av det proteinfattige kostholdet, men har tilpasset seg og trives i et økosystem som kan støtte dem, selv med et kosthold som inneholder lite animalsk mat.

Dette føyer seg inn i rekken av stadig flere bevis på at betydningen av kjøttspising har blitt overvurdert hos mange arter. Når vi sammenlignet brunbjørnens observerte diett med estimerte dietter basert på rådende økologiske teorier, fant vi dessuten at ingen av de økologiske teoriene godt nok beskrev brunbjørnens diett og økologiske funksjon.

Resultatene og konklusjonene er fremkommet etter fem studier der vi har analysert molekylære markører fra brunbjørnhår for diett og energibruk, sammen med indikatorer for fysiologisk helse og livshistorieinformasjon om reproduksjonsstatus, alder, kjønn, kroppsstørrelse og -masse. Dataene er samlet inn i det sørlige Midt-Sverige gjennom 25 år.

Dataene kommer fra individuelt merkede individer som ble fulgt gjennom hele livet og fanget flere ganger. Vi brukte flere statistiske modelleringsteknikker for å finne kvantitative sammenhenger mellom diett, kroppstilstand, metabolske krav, livshistorie og miljø.

Vi sammenliknet funnene våre med gjeldende økologiske teorier for å forbedre vår forståelse av hvordan dyr allokerer energi i en verden med begrensede ressurser, gitt konkurrerende metabolske krav og flere tiår med landskapsendringer.