Disputas: Åsne Dahl Haugsevje

Portrett Åsne Dahl Haugsevje

Åsne Dahl Haugsevje holder prøveforelesning og disputerer for graden philosophiae doctor (ph.d) 26. august.


26 Aug

Praktisk informasjon

  • Dato: 26. august 2022
  • Tid: kl. 12.00 - 17.15
  • Sted: Bø, A.O. Vinjes auditorium
  • Last ned kalenderfil
  •  

    Disputasen strømmes. Du kan følge den her på zoom.

    Program

    Kl. 12.15-13.00: En lettere lunsj serveres.

    Påmelding lunsj 

    Kl. 13.00 Prøveforelesning i A.O.Vinjes auditorium
    Tema for prøveforelesning: Kvalitative intervjuer som metode for å studere aktørers praksis: muligheter og utfordringer

    Kl. 14.30: Disputas, (A.O.Vinjes auditorium)
    Åsne Dahl Haugsevje forsvarer sin avhandling "Blindsoner og brobyggere, Verdsettelse av arbeid i kreativ næring".

    Bedømmelseskomité

    • Førsteopponent: Lektor Nanna Kann-Rasmussen, Institut for Kommunication, Københavns Universitet
    • Andreopponent: Professor Håkon Larsen, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, OsloMet

    Administrator:

    • Førsteamanuensis Steffen Fagernes Johannessen, Institutt for kultur, religion og samfunnsvitenskap, USN

    Veiledere

    • Hovedveileder: Professor Halvard Vike, Institutt for Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag. USN.
    • Biveileder: Professor Sigrid Røyseng, Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi, Norges musikkhøgskole, og professor II, Institutt for kommunikasjon og kultur, BI.

Åsne Dahl Haugsevje ved Telemarksforskning vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) i programmet kulturstudier ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Tittel på avhandlingen er: «Blindsoner og brobyggere. Verdsettelse av arbeid i kreativ næring».

Ph.d.-prosjektet er gjennomført dels innenfor rammene av et forskningsdrevet innovasjonsprosjekt finansiert av Regionale forskningsfond Oslofjordfondet og dels gjennom stipendiatmidler fra Telemarksforsking.

Om avhandlingen

Kreativ næring er en sekkebetegnelse som, særlig i politisk sammenheng, benyttes om kulturbransjen, mediebransjen og enkelte andre såkalt kreative bransjer. Men begrepet kreativ næring er omstridt og uavklart. Avhandlingen undersøker hvordan arbeid i kreativ næring forstås og verdsettes av ulike aktører i ulike kontekster.

Sentrale aktører i avhandlingen er

  1. de som selv utgjør næringen, nærmere bestemt kunstnere og personer som driver bedrifter innen kulturelle og kreative bransjer 
  2. aktører som ikke selv er en del av kreativ næring, men som opererer i næringens omgivelser, forvalter politikk, og i større eller mindre grad utgjør et lokalt støtteapparat for de kreative arbeiderne.

Basert på et kvalitativt intervjumateriale, deltakende observasjon og dokumentstudier belyser avhandlingen hvordan den kreative næringen omgis av ulike og motsetningsfylte narrativer. Avhandlingen belyser videre hvilken betydning disse motsetningene har for de som jobber i den kreative næringen og de som representerer deler av støtteapparatet rundt næringen. Den analyserer også hvordan noen aktører fungerer som brobyggere mellom kreative arbeidere og samfunnet ellers, mens andre besitter verken forståelser eller verktøy som gjør dem i stand til å være en del av en struktur for et mer bærekraftig arbeidsliv i kreativ næring. Det er et mål for avhandlingen å bidra til å øke forståelsen for kreativt arbeid som nettopp arbeid, utvide kunnskapen om politikkområdet kreativ næring, og bygge bro mellom de som har sitt levebrød i kreativ næring og de som utøver og forvalter politikk på området.

Tidligere forskning har påpekt at virksomheter i kreativ næring ofte faller mellom to stoler i nasjonal politikk. Et funn i avhandlingen er at det også på lokalt og regionalt nivå finnes et tilsvarende tomrom mellom kulturpolitikk og næringspolitikk, og at politikkens innretning er lite egnet til å håndtere den hybriditeten som gjerne kjennetegner virksomheter i kreativ næring. Et annet funn er at ansatte i henholdsvis kultursektor og næringssektor på lokalt og regionalt nivå har ulike kompetansemessige og politiske utgangspunkt for å forstå og støtte opp under aktører i kreativ næring, men ingen av dem er rustet for å ta et ordentlig ansvar for dette politikkområdet. Små aktører i kreativ næring har i praksis ikke noe offentlig støtteapparat å henvende seg til lokalt. Et tredje funn er at det har åpnet seg muligheter for tredjeparters entreprenørskap i det politiske og forvaltningsmessige tomrommet pålokalt nivå. Disse tredjepartene, som er lokale tilretteleggere eller fasilitatorer, analyseres som bindeledd mellom aktører i kreativ næring, så vel som mellom den kreative næringen, kunsten, næringslivet og byråkratiet. Disse tilretteleggerne har sammensatte kompetanser, og for aktører i kreativ næring er de både ressurser og portvoktere. Det er imidlertid et tankekors at kompetansen og drivkraften lokalt for kreativ næring fortrinnsvis finnes utenfor politiske og byråkratiske systemer og maktarenaer. En tettere kobling mellom byråkrater med makt og aktører med kompetanse på kreativ næring vil kunne gi et styrket grunnlag for å utvikle gode modeller for å legge til rette og støtte opp under kreativ næring. En tettere kobling vil også kunne bidra til økt bærekraft i næringen både i økonomisk, kunstnerisk og sosial forstand.

Avhandlingen er et bidrag til kunnskapen om kreativ næring i politikk og forvaltning på lokalt og regionalt nivå. Den bidrar til ny kunnskap om forståelser av kreativ næring og praksiser for tilrettelegging i lokale kontekster. Metodisk sett er arbeidet et eksempel på hvordan samarbeid med ikke-akademiske samarbeidspartnere med praksisorientert kompetanse kan være utfordrende, samtidig som det også kan styrke og bidra til økt kvalitet og relevans i forskningen. På et teoretisk nivå er avhandlingen et praksisorientert bidrag som supplerer tidligere forskning på kreativ næring, som gjerne har vært mer strukturorientert. Den teoretiske tilnærmingen har gjort det mulig å synliggjøre kreativ næring som noe som kjennetegnes av variasjon og brudd, hybriditet og motsetninger, snarere enn likhet og fellestrekk.