Cathrine Mathisen skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. Mathisen har fulgt doktorgradsprogrammet personorientert helsearbeid ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap.
Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.
Sammendrag
Praksisstudier er en sentral del av sykepleierutdanningen. Her skal studentene integrere teori med praksis, i møte med pasienter og reelle kliniske situasjoner. Integrasjonen er avgjørende for å utvikle den nødvendige kliniske kompetansen for å utøve sykepleie som ivaretar pasientsikkerheten og pasientbehandling av høy kvalitet. Praksisstudier av god kvalitet fordrer derfor et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og helsetjenesten.
Praksisstudier gjennomføres ved at studenten får en praksisplass på en avdeling i en periode på 6-12 uker. Her har en sykepleier ansvar for veiledning og oppfølging av studenten (praksisveileder). Videre blir studenten fulgt opp av en praksislærer fra utdanningsinstitusjonen. Praksislæreren har hovedansvar for å vurdere studenten ved midtveis- og sluttvurdering i samarbeid med praksisveileder.
Det har imidlertid vist seg å være utfordrende å få til et effektivt samarbeid mellom utdanning og praksisfeltet, noe som kan være forårsaket av ulike kulturer og samfunnsoppdrag. Dette kan gi utfordringer i samarbeider mellom utdanningsinstitusjonene og helsetjenesten.
Videre er det kjent at det er varierende kvalitet på læringsmiljøet i helsetjenesten hvor spesielt praksisveilederen har en viktig rolle. Økt bruk av såkalte kombinerte stillinger er blitt foreslått av myndighetene for å styrke kvaliteten på praksisstudier i sykepleierutdanningen.
Avhandlingen har gjennom tre studier utforsket muligheter og utfordringer ved bruk av kombinerte stillinger. Dette er stillinger der sykepleiere har dedikert ansvar for å fungere som bindeledd mellom utdanningsinstitusjonene og helsetjenesten med mål om å styrke praksis som læringsarena.
Funnene viser at slike kombinerte stillinger kan være et viktig tiltak for å styrke praksis som læringsarena, spesielt ved å støtte praksisveiledere i deres rolle.
Kjennskap til både utdanning og praksisfeltet gir en unik mulighet til å belyse ulike aspekter ved utdanningen i praksisfeltet og omvendt, noe som kan bidra til bedret samarbeid som resultat. En forutsetning for å bidra til endring er imidlertid at personen i den kombinerte stillingen har en posisjon som skaper muligheter for organisatorisk innflytelse.