Eirini Pardali skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun har fulgt doktorgradsprogrammet pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitskap (HIU).
Alle interesserte er velkomne til å følge prøveforelsningen og disputasen.
Sammendrag
Dette doktorgradsprosjektet utforsker norske og estiske elevers erfaringer med fysisk aktivitet i skolen når det gjelder det fysiske og sosiale skolemiljøet. Det utforsker også elevenes deltakelse i beslutningsprosesser om fysisk aktivitet i forbindelse med fysisk aktiv læring og i friminuttene.
Hovedfunnet var at fysiske og sosiale aspekter knyttet til alder, kontekst og kultur påvirker skolebasert fysisk aktivitet.
- Elevene likte store, allsidige, naturbaserte skoleområder.
- Tenåringer trengte aktive og sosiale områder både inne og ute i friminuttene.
- Uskrevne sikkerhetsregler ble sett på som den viktigste "social affordance" for fysisk aktivitet både i timene og i friminuttene.
Elevene opplevde også begrensede muligheter til å ta eller påvirke beslutninger og at de sjelden ble spurt om hva de mente om fysisk aktivitet i skolen. Dette ble særlig uttrykt av de estiske ungdommene.
Det var forskjeller basert på alder og kontekst i hvordan elevene følte de kunne delta i fysiske aktiviteter. Elevene oppfattet at friminuttene ga rom for høyere deltakelsesnivå i beslutningsprosesser enn fysisk aktivitet i timene (dvs. fysisk aktiv læring). Selv om aktivitetene ble ledet av lærerne, ga muligheten til å velge aktiviteter under fysisk aktiv læring elevene en følelse av eierskap. Eldre elever hadde flere muligheter for skolebaserte fysiske aktiviteter sammenlignet med 10-åringer. Å kunne velge aktiviteter og få støtte fra læreren er viktig for fysisk aktiv læring og friminutter.
Denne forskningen viser at fysiske og sosio-kulturelle faktorer må tas i betraktning når det gjelder involvering i skolebasert fysisk aktivitet. Hvis vi ikke inkluderer elevenes stemmer, vil vi ikke nå målgruppen og vil ikke se viktige endringer i holdninger til helse og fysisk aktivitet. For at dette skal skje, er det på tide at elevene blir ansett som viktige interessenter og aktive deltakere i sin fysisk aktive skoledag.