Disputas: Erlend Rinke Maagerø-Bangstad

Erlend R. Maagerø-Bangstad. Foto

Erlend Rinke Maagerø-Bangstad disputerer. Avhandlingen handler om hvordan kompetanseheving hos ansatte kan bidra til å forebygge vold i psykisk helsetjeneste.


18 Nov

Praktisk informasjon

Har du spørsmål?

Erlend Rinke Maagerø-Bangstad skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han har fulgt doktorgradsprogrammet Personorientert helsearbeid ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Tittelen på avhandlingen hans er: Kompetanse for bedre tjenester – en kvalitativ studie av betydningen av kompetansetiltak og verktøy rettet mot ansatte i psykisk helsetjenester som samarbeider med brukere som kan være truende og/voldelige

Les here avhandlingen hans her.  

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.

Følg denne lenken hvis du vil delta digitalt

Om avhandlingen:

Sammenlignet med mange andre yrkesgrupper blir ansatte i psykisk helsetjenester oftere utsatt for trusler og vold på arbeidsplassen. De negative konsekvensene av volden er mangfoldige og øver stor skade på ofrene, ofrenes kolleger, psykisk helseorganisasjonene, samfunnet og brukerne, både på kort og lang sikt.

Helse- og sosialarbeidere ønsker seg ofte mer kunnskap om trusler og vold og økt kompetanse i å forebygge og håndtere uønskede hendelser på arbeidsplassen. I tillegg ser vi at når ledere av psykisk helsetjenester iverksetter tiltak etter trussel- og voldshendelser mot ansatte handler dette ofte om kursing av arbeidstakerne.

Siden 2010 har Helseetaten i Oslo kommune tilbudt ansatte i psykisk helsetjenestene i kommunen en rekke kompetanseutviklingstiltak og kompetanseutviklingsstøttende verktøy i forebygging og håndtering av trusler og vold. Avhandlingen til Maagerø-Bangstad består av tre studier som undersøker betydningen av disse tiltakene og verktøyene:

  • Den første studien undersøker kompetanseutvikling blant deltakere på to generelle kurs for psykisk helsearbeidere.
  • Den andre studien undersøker betydningen av lokalbaserte samlinger for ansatte i samlokaliserte boliger innen psykisk helse.
  • Den tredje og siste studien undersøker ledere i tjenestene sine perspektiver på og erfaringer med kompetanseutvikling blant sine medarbeidere etter deltakelse på kurs og andre kompetanseutviklingstiltak.

Studienes funn viser at flere av deltakerne både på de generelle kursene og de lokalbaserte samlingene opplevde kompetanseutvikling og utvidet sine forståelser av praksiser i møter med trusler og vold fra brukere.

Lederne bekreftet også at det hadde funnet sted kompetanseutvikling i tjenestene. Dette bidro til at ansatte og tjenestene ble bedre i stand til å samhandle seg imellom, med spesialisthelsetjenestene, og med brukerne om forebyggingen og håndteringen av trusler og vold.

Lederne kunne også oppleve at ansatte tok større ansvar for arbeidsoppgaver begge parter tidligere så som leders ansvar i forebyggingen og håndteringen av trusler og vold. På den annen side kunne lederne også oppleve at kompetanseutvikling blant deres ansatte resulterte i økte forventninger blant medarbeiderne om at ledelsen skulle øke innsatsen og iverksette nye tiltak for å forebygge og håndtere av trusler og vold i tjenestene.

Gjennom studiene i avhandlingen har det vært mulig å utvikle kunnskap om hva psykisk helsearbeideres kompetanse i forebygging og håndtering av trusler og vold består av, men også hvilke praksiser som er mest hensiktsmessige i møter med trusler og vold fra brukere.

Tradisjonelt har trusler og vold fra brukere gjerne blitt møtt med kontrolltiltak og autoritære midler i psykisk helsetjenester, og da gjerne i form av såkalte nulltoleransepolicyer som prioriterer negative sanksjoner.

Avhandlingen konkluderer derimot med at den mest hensiktsmessige og faglig forsvarlige forebyggingsarbeidet handler om å

  • se vold som meningsfulle uttrykk for avmakt,
  • samarbeide med brukere
  • være oppmerksomme og sensitive overfor brukernes ønsker og behov i løsningen av uønskede hendelser.

Avhandlingen har implikasjoner for uformelle kompetanseutviklingstiltak i kommunalt psykisk helsearbeid. Maagerø-Bangstad og kolleger fant blant at kompetanseutviklingstiltak vil ha størst sjanse for å lykkes om de er en del av intendert og planlagt prosess på den enkelte arbeidsplass, at flest mulig av de ansatte i en tjeneste deltar sammen og at kurs og undervisningstiltakene tar utgangspunkt i deltakernes eksisterende måter å se praksis på.

For praksisfeltet handler implikasjonene om at psykisk helsetjenestenes innsatser for å forebygge og håndtere trusler og vold i fremtiden bør innrettes i tråd med recovery- og personorienterte praksiser, og i større grad enn tidligere handle om samarbeid med og involvering av individuelle brukere.