Disputas: Eyvind Bagle

Eyvind Bagle skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Bagle har fulgt doktorgradsprogrammet i kulturstudier ved Fakultet for humanioira, idretts- og utdanningsvitenskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.

Lenke til digital deltakelse (Zoom) 

Avhandlingen i USN Open Archive: Nature’s Factory: A case study of Norwegian natural ice exports in the era of industrialization, 1840-1920

Avhandlingens tittel oversatt til norsk: Naturens fabrikk: En case-studie av norsk eksport av naturis i industrialiseringens tidsalder, 1840-1920.

Sammendrag

Fra omtrent midten av 1800-tallet og frem til første verdenskrig var Norge en betydelig eksportør av naturis til flere europeiske land, særlig til Storbritannia. Isblokker ble «høstet» fra dammer og innsjøer, lagret i ishus og fraktet over Nordsjøen.

Det ble utviklet metoder som holdt mesteparten av isen intakt over lange avstander og tidsrom, av og til flere år. Det var mange bruksområder, hovedsakelig knyttet til oppbevaring av matvarer.

Selv om eksporten av naturis i flere tiår påvirket livene til tusenvis på de sørøstlige kyststrøkene av Norge, har den fått begrenset oppmerksomhet i norsk historieskriving.

Avhandlingen gir ny kunnskap om hvorfor og hvordan naturishandelen kom til å bli en årviss økonomisk aktivitet i sørøstnorske kystsamfunn. Tyngdepunktet ligger på tiden mellom 1840 og 1920.

Avhandlingens tilnærmingen er å betrakte denne utviklingen som et tilfelle av industrialisering, samtidig som det maritime perspektivet beholdes gjennomgående. Dette innebærer å vurdere industrialisering som en bred sosial transformasjon. Også i historisk perspektiv satte innovasjon og kapitalistisk konkurranse tydelig preg på områder utenfor de større byene og de bransjene som tradisjonelt har vært oppfattet som sentrale i industrialiseringsforløpene.  

Avhandlingens metode er å undersøke handlingene til et knippe entreprenører og deres selskaper, og blant annet drøfte hvordan norske forretningsfolk tok i bruk metoder som opprinnelig var utviklet i USA. Næringen fikk en lokal forankring i norske kystsamfunn, særlig i Telemark og langs deler av Oslofjorden. Det argumenteres for at telegrafkommunikasjonen var helt avgjørende for hvordan den norske iseksporten ble drevet på, særlig fra 1880-tallet.