Ingrid Taylor skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Taylor har fulgt doktorgradsprogrammet personorientert helsearbeid ved fakultet for helse- og sosialvitenskap.
Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.
Sammendrag
Avhandlingen handler om kompetanseutvikling for studenter i masterprogrammet
avansert klinisk allmennsykepleie.
Samlet sett viser funnene at studentene utviklet spesielt godt den praksisnære kompetansen som innebærer å undersøke pasienter.
Samtidig viser funnene at studentene hadde mindre utvikling innen klinisk ledelse, noe som er et viktig kompetanseområde for å lede endringer i helsetjenesten.
Avansert klinisk allmennsykepleie er breddesykepleie på avansert sykepleiernivå.
Denne sykepleierrollen har i lengre tid utviklet seg globalt og er i nyere tid introdusert i Norge.
Den norske regjeringen har nylig fastsatt forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie og etablert en tilhørende forskrift om spesialistgodkjenning.
Dette avhandlingsarbeidet hadde til hensikt å undersøke om studentene utviklet kliniske kompetanse i tråd med en internasjonal standard utgitt av International Council of Nurses.
Gjennom tre forskningsartikler utforsket jeg studentenes kliniske kompetanse. Artiklene handlet om studentenes kompetanse ved oppstart og studentenes utvikling av kompetanse fra oppstart til etter gjennomføring av kliniske studier, samt erfaringer med en praktisk klinisk eksamensform.
Studentene hadde ved oppstart av utdannelsen størst ønske om å lære mer om å undersøke og behandle pasienter. Å ta pasientens sykehistorie, praktiske undersøkelsesteknikker, klinisk beslutningstaking, kunnskap om legemidlers virkninger og bivirkninger var noen av de viktigste kompetanseområdene som studentene ble gode på.
Studentene hadde en praktisk klinisk eksamen som de hadde flere positive erfaringer med. På bakgrunn av funnene i denne avhandlingen ble det også laget en praktisk eksamen som studentene gjennomførte etter at de hadde gjennomført kliniske studier i utdanningen. Avhandlingens mest overaskende funn var at det ikke ble funnet en sammenheng mellom kompetanse og arbeidserfaring hos studentene. Dette fører til spørsmålet om bør arbeidserfaring brukes som opptakskrav i utdanningen?
Dette er den første doktorgraden om utdanning i avansert klinisk allmennsykepleie i Norge. Kunnskapen utviklet gjennom dette arbeidet vil først og fremst være nyttig for å videreutvikle masterprogrammer videre. I en større sammenheng er det å forske på utdanning viktig for å sikre kompetente yrkesutøvere som igjen kan sikre god kvalitet på helsetjenestene. Kunnskapen fra avhandlingsarbeidet kan også overføres til andre land som er i tilsvarende fase i utvikling av avansert klinisk allmensykepleie.
Fremover er det viktig at studenter i avansert klinisk allmennsykepleie kan få arbeidsstillinger med nye arbeidsoppgaver slik at de kan fortsette å utvikle sin kliniske kompetanse. Studentene i avansert klinisk allmennsykepleie utviklet deres kompetanse i tråd med den internasjonale standarden.
Samtidig inkluderer ikke den nåværende spesialistgodkjenningen utvidede rettigheter til å forskrive medikamenter eller henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten slik avansert klinisk allmennsykepleie gjør i andre land.
For å nå dette nivået er det et behov for at myndighetene, utdanninginstitusjoner og de kliniske felt samarbeider for å finne utvidete ansvarsområder for i avansert klinisk allmennsykepleiere.