Disputas: Janne Dugstad

Ph.d.-programmet i personorientert helsearbeid har gleden av å invitere deg til Janne Dugstads digitale prøveforelesning og disputas.


15 Jun

Praktisk informasjon

  • Dato: 15 juni 2020
  • Tid: kl. 10.15 - 16.00
  • Sted: Digitalt via Zoom
  • Last ned kalenderfil
  • Program

    Prøveforelesning: 10.15

    Disputas: 12.00

    Delta på prøveforelesning og disputas via Zoom her

    Bedømmelseskomiteen

    Førsteopponent: Senior Researcher Joseph Wherton, Oxford University

    Andreopponent: professor Bjørn Morten Hofmann, NTNU

    Administrator: professor Grethe Eilertsen, USN

    Veiledere

    Hovedveileder: professor Hilde Eide, USN

    Medveileder: professor Etty Nilsen, USN

Janne Herholdt Dugstad, ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, har til forsvar for graden philosophia doctor (ph.d.) i ph.d.-programmet Person Centred Healthcare innlevert avhandling med tittelen: Co-creating digital transformation in care of older persons - a longitudinal mixed-methods study.

Tema for prøveforelesningen: The role of patients and users in the co-creation
of digital transformation in patient-centered care. Theoretical, empirical, and
ethical considerations.

Om avhandlingen

Dugstad har forsket på implementering av velferdsteknologi, nærmere bestemt hvordan til sammen 13 sykehjem og andre heldøgns omsorgstjenester tok i bruk to ulike former for digitalt tilsyn: digitale pasientvarslingsanlegg og digitalt nattilsyn av beboere med demens som var nattevandrere.

Et partnerskap mellom kommuner, leverandører og forskningsinstitusjoner utviklet og implementerte den digitale tilsynsteknologien i perioden 2013-2019.

Gjennom kvalitative og kvantitative metoder fokuserte forskingen på motstand mot implementering av velferdsteknologi, kartlegging av faktorer som hemmet og fremmet ulike tiltak (f.eks opplæring) under implementeringen, og hvordan samskapende prosesser mellom ansatte, ledere, IT tjeneste, leverandører og forskere bidro i utviklingen av sikrere tjenester og brukervennlig teknologi.

Forskningen viste at implementering av digitalt tilsyn var en kompleks, ressurskrevende og tidkrevende prosess. Dette var spesielt tydelig når teknologien var ukjent fra før og de nye pleierutinene utfordret de ansattes moralske verdier og kompetanse. I begynnelsen var det en del motstand, men når motstanden ble tatt på alvor gjennom samskapende prosesser, førte den til forbedringer av både teknologi og arbeidsprosesser.

Implementeringen gikk lettere når teknologien og arbeidsprosessene ble utformet slik at de støttet personorientert omsorg og bidro til at de ansatte kom sykehjemsbeboere raskere til unnsetning. Det generelt lave teknologisk kompetansenivået blant ansatte og ledere i omsorgstjenesten var en barriere for implementering. Både effektivitet, pasientsikkerhet og selve implementeringen gikk raskere ettersom de ansatte fikk praktisk opplæring og erfaring over tid. Vedvarende engasjement fra ledere var også viktig for å lykkes.  

Enkelte kommuner så på implementeringen som en mindre omstilling av tjenesten. De kommunene som så på implementeringen som en mer krevende endringsprosess, med grundige forberedelser, praktisk opplæring, kontinuerlig ledelsesfokus og oppfølging over tid, lykkes i større grad med å ivareta pasientsikkerhet og samtidig omstille seg. Dugstad anbefaler derfor kommunene å se på denne typen implementering som digital transformasjon av omsorgstjenesten.

Partnerskapet besto av aktører som ikke var vant til å samarbeide. De sto faglig sett langt fra hverandre og var avhengig av hverandres kompetanse og ressurser for å utvikle digital tilsynsteknologi, nye omsorgstjenester og ny kunnskap. Selv om implementeringen var langsom og krevende, så lykkes alle kommunene med å etablere en digital tilsynstjeneste som fremdeles er i full drift, med gode resultater for beboere (pasienter), pårørende, ansatte og kommunene. Det ble utviklet teknologi som i dag selges i et internasjonalt marked, og kunnskapsutviklingen bidro til etablering av en masterutdanning ved USN.

Noen områder krever videre forskning og utvikling. Det er behov for å jobbe videre med hvordan brukerne av tjenestene, beboere og deres pårørende, kan medvirke i samskaping av digitale omsorgstjenester. Dette er utfordrende, fordi en stor andel beboere har moderat til alvorlig grad av demens.

Dugstads forskning viste også at dersom omsorgstjenestene skal gjennomgå en digital transformasjon på en måte som er effektiv, trygg og personorientert, må det i større grad skje på omsorgstjenestens premisser. Det innebærer at teknologi- og IT-kompetanse må integreres i omsorgstjenesten og ikke bare leveres som en ekstern støttetjeneste.