Disputas: Jannike Ohrem Bakke

Jannike Ohrem Bakke ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Skriveforløpets dramaturgi: Å iscenesette et skriveoppdrag. En kvalitativ studie av skriveundervisning i norsk, samfunnsfag og naturfag på 7. trinn, gjennomført i Normprosjektet.


08 Feb

Praktisk informasjon

  • Dato: 8. februar 2019
  • Tid: kl. 10.15 - 16.00
  • Sted: Campus Vestfold
  • Sted: Campus Vestfold, Auditorium C3-70

    Kl. 10.15 – 11.00: Prøveforelesning: Et elevperspektiv på skriveoppdrag og skriveforløp: deltakelse og iscenesettelse 

    Kl. 13.00 – 16.00: Disputas

    Bedømmelseskomite:

    • Professor emerita Frøydis Hertzberg, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
    • Professor emerita Anna-Lena Østern, Institutt for lærerutdanning, NTNU
    • Professor Andreas Lund, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

    Professor Andreas Lund har fungert som administrator for bedømmelseskomiteen.

    Leder av disputas:

    • Dekan Arild Hovland

    Veileder:

    • Professor Anne Line Wittek, UiO
    • Professor Kjell Lars Berge, UiO

    Medveileder

    • Førsteamanuensis Karianne Skovholt, USN

    Prøveforelesning og disputas er åpen for alle interesserte. 

    Det vil bli en sammenkomst umiddelbart etter disputasen.

jannike bakke disputas

Sammendrag av avhandlingen

Avhandlingen Skriveforløpets dramaturgi: Å iscenesette et skriveoppdrag plasseres innenfor feltet skriveforskning, og jeg undersøker hvordan skriveundervisning blir komponert. Jeg ser på hvordan et skriveoppdrag blir utarbeidet, artikulert og satt i spill i et undervisningsforløp, og hvilke tekster elevene skriver på bakgrunn av dette. Nedslagsfeltet mitt har vært fagene norsk, naturfag og samfunnsfag på 7. trinn.

Studien er en kvalitativ delstudie i Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning/Normprosjektet, som er et nasjonalt skriveprosjekt (2012—2016) og en intervensjonsstudie om skriving som grunnleggende ferdighet og om vurdering av skriving i norsk skole. 

Et overordnet formål med denne studien er å få mer kunnskap og dypere forståelse av hvordan skriveundervisning er komponert, og hvilke prinsipper som ligger til grunn for den. Jeg har dessuten ønsket å synliggjøre dramaturgi som forskningsfelt generelt og iscenesettelse av skriveoppdrag spesielt. Det er forsket lite på hvordan lærere i praksis setter et skriveoppdrag i spill i klasserommet, og dramaturgiske perspektiver er lite anvendt i skriveforskningen.  

Det teoretiske rammeverket er hentet fra sosiokulturell teori, dramaturgisk teori og skriveteori. Sosiokulturell teori bidrar til å forklare hvordan ressurser, særlig Normprosjektets verktøy, som Skrivehjulet, settes i spill, skaper handlinger og gir et språk i utvalgte episoder i undervisningen. Dramaturgiske modeller avdekker hvordan et forløp er komponert, det vil si om skriveundervisning i og på tvers av fag er bygd opp over samme lest, og om én modell råder. Modellene bidrar til å avdekke muligheter og handlingsrom i undervisningen. Teorier om dramaturgiske valg og innramming bidrar til å synliggjøre læreren som dramaturg. Skriveoppdragene, som er designet av lærerne, er laget med utgangspunkt i Skrivehjulet, en teoretisk og idealtypisk modell, og i forventningsnormer, som er eksplisitte normer til bruk i skriveopplæring og vurdering. Annen skriveteori er blant annet hentet fra andre studier i Normprosjektet og fra Matons teori om koder, som bidrar til å befeste i hvilken grad forløpet handler om faglig skriving. 

Empirien er hentet fra to deltakerskoler i Normprosjektet. Primærdata er videofilm og observasjon av 8 undervisningsforløp: 52 undervisningsøkter og elevtekster fra et bestemt utvalg elever. Sekundærdata er intervju, arbeidsbøker og brev. Jeg anvender dramaturgisk analyse for å studere forløp og analyse av skrifthendelser for å studere hendelser (aktiviteter), der skriveoppdraget settes i spill i forløpet og i elevtekstene.

Overordnet viser studien at det er en forskjell på hva et skriveoppdrag er, som idé og tekst, og hva det blir, som iscenesatte hendelser i klasserommet. Lærerens innramming av skriveoppdraget er avgjørende for hvordan det forstås, og vurderingskriterier er essensielt. Studien viser at skriveforløp på tvers av fag likner hverandre i en oppstart og en avslutning, mens hoveddelene i forløp er forskjellige. Bare i norsk blir et skriveoppdrag iscenesatt ved hjelp av skriveaktiviteter.

Min studie supplerer andre delstudier i Normprosjektet, og den gir et bilde av hvordan intervensjonen implementeres på to skoler. Funnene har implikasjoner for hvordan læreren bør arbeide med iscenesettelse av skriveoppdrag og komposisjon av skriveforløp.