Disputas: Kari Anne Rustand

Kari Anne Rustand ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap disputerer for graden philosophiae doctor (ph.d.) med avhandlingen "Tenke og taste, mene og mestre. En tekstanalytisk studie av konstruksjoner av norsklæreridentiteter i multimodale bloggutsnitt."


13 Sep

Praktisk informasjon

  • Dato: 13. september 2019
  • Tid: kl. 10.00 - 16.15
  • Sted: Campus Drammen, auditorium A5508
  • Program:

    Kl. 10.15 – 11.00 Prøveforelesning: 
    "Hvilke implikasjoner gir avhandlingen for utvikling av akademisk skriving i lærerutdanningen?"

    Kl. 13.00 – 16.00 Disputas

    Prøveforelesning og disputas er åpen for alle interesserte. Det vil bli en sammenkomst umiddelbart etter disputasen.

    Bedømmelseskomite:

    • Professor Ria Heilä-Ylikallio, Åbo Akademi, avdeling Vasa, Finland
    • Professor Nikolaj Frydensbjerg Elf, Syddansk universitet, Odense, Danmark
    • Professor Eva Maagerø, USN

    Professor Eva Maagerø har fungert som administrator for bedømmelseskomiteen.

    Leder av disputas:

    • Visedekan Peer Sverre Andersen, USN

    Veiledere:

    • Professor emerita Bente Aamotsbakken, USN
    • Professor Hildegunn Otnes, NTNU

Om avhandlingen:

Formålet med avhandlingen er å undersøke konstruksjoner av norsklæreridentiteter i grunnskolelærerstudenters norskfaglige bloggtekster. Avhandlingen er en tekstanalytisk monografi og studien er forankret i sosialsemiotikk. Det overordnede spørsmålet som belyses i studien er: Hvordan konstruerer grunnskolelærerstudenter norsklæreridentiteter i et utvalg multimodale norskfaglige bloggutsnitt? Tradisjonelt sett har tekster innen akademia vært skriftbaserte og bundet av strenge konvensjoner med lite rom for forhandling av identiteter. Teknologien endrer stadig tekstlandskapet, og det er rimelig å anta at varierte uttrykksformer i økende grad vil finne veien inn i akademiske tekster.

De seks bloggutsnittene som dybdeanalyseres i denne avhandlingen, kan betegnes som utprøvende fag- og tenketekster med stor variasjon av muligheter for visuell og skriftbasert meningsskaping. I denne studien legges et utvidet tekstbegrep til grunn, der meningsskaping kan bestå av mange uttrykksformer som for eksempel bilder, skrift og farger. Manifesteringer av norsklæreridentiteter er alle uttrykk for «selv-het» og «jeg»-posisjoneringer som kan knyttes til roller, verdier, holdninger, interesser, overbevisninger og praksiser. Analysene operasjonaliseres ved hjelp av et finmasket analyseapparat fra flere teoretiske områder: identitetsteori, systemisk funksjonell grammatikk, visuell teori og teorier om intertekstualitet. Det finmaskede analyseapparatet brukes for å vise hvordan norsklæreridentiteter (og identiteter knyttet til andre områder) kan analyseres i multimodale studenttekster.

Avhandlingen bidrar til kunnskap om norsklæreridentiteter på flere måter. Uttrykk for norsklæreridentiteter realiseres overveiende ved hjelp av skriftmodaliteten, til tross for stor variasjon av muligheter for uttrykksformer. En rekke andre modaliteter er likevel i spill. Institusjonens- og mediets muligheter for «selv-het» ser ut til å påvirke hva konstruksjonene av norsklæreridentiteter består av. I utsnittene er det eksempler på iscenesettelse av norsklæreridentiteter og en variasjon av uttrykk for student- og norsklærerroller. Bloggmediet bidrar til at studentene inntar roller knyttet til ulike nivåer av teknisk kunnskapsnivå. Analysene viser ellers et bredt spekter av norsklæreridentiteter som kan tolkes som egenskaper, roller, verdier og bakhtinske ‘stemmer’ innenfor områdene erfaring/forståelse av verden (ideasjonell mening), mellompersonlig kommunikasjon (interpersonell mening) og intertekstualitet. Flere posisjoneringer kan knyttes til kunnskapsgjengivelse, mens færre kan knyttes til refleksjon og drøfting. Intertekstualiteten er overveiende implisitt og vitner om unøyaktig posisjonering når det gjelder fagteori. Tolkninger av analysene viser blant annet at det er et stort potensial for bedre fagteoretisk posisjonering. Grunnskolelærerutdanningen har utfordringer når det gjelder å gjøre studenter bedre i stand til å konstruere identiteter i tekstene sine.