Disputas: Randi Semb

Randi Semb ved fakultet for helse- og sosialvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) i programmet personorientert helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Les avhandlingen: «Mellom idealisme og realisme: Om fremming av samfunnstilhørighet for unge voksne med samtidige rus- og psykisk helseproblemer.»

På grunn av den økende korona-smitten i samfunnet, vil bare inviterte gjester kunne følge disputasen på campus Drammen. Andre kan følge den via Zoom.

Om avhandlingen

Mange unge mennesker faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Å stoppe marginaliseringsprosessene før avstanden til majoritetssamfunnet blir for stor, er et politisk satsningsområde. Mange unge voksne i marginale samfunnsposisjoner benytter seg av kommunale tjenester, og tjenesteytere har en sentral posisjon knyttet til å fremme sosial inklusjon.

Avhandlingen belyser sosial inklusjon gjennom å undersøke hvordan subjektive erfaringer av tilhørighet til samfunnet søkes fremmet for medlemmer av en gruppe som har stor sannsynlighet for å ende opp utenfor skole og arbeid -  unge voksne med samtidige rus- og psykisk helseproblemer (ROP-problemer).

For å belyse dette er det gjennomført intervjuer med unge voksne med ROP-problemer og fagpersoner i en relativt stor kommune på Østlandet.

Unge voksne med ROP-problemer og fagpersoner beskriver mange av de samme utfordringene knyttet til å fremme samfunnstilhørighet, blant annet i hvilken grad de unge voksnes virkelighetsforståelse skal legges til grunn når sosial inklusjon søkes fremmet.

De unge voksne har imidlertid ulike oppfatninger om i hvilken grad manglende muligheter til å delta i samfunnet skyldes urettferdighet fra samfunnets side. Fra noen av de unge voksne pekes det på utfordringer knyttet til virkelighetsforståelse.

Manglende selvinnsikt kan gjøre at man for lett skylder på andre for sine problemer. De unge voksne uttrykker generelt usikkerhet knyttet til hva de kan kreve av seg selv eller andre. Fagpersonene legger i større grad til grunn at det i hovedsak er de unge voksne som må endre seg for å kunne delta på sentrale samfunnsarenaer – og at de ikke må ha urealistiske forestillinger om hva som er mulig å oppnå.

I avhandlingen argumenteres det for at tjenester som skal fremme sosial inklusjon for unge voksne med ROP-problemer må ta høyde for forhold som kjennetegner denne livsfasen.

Spørsmålet om de unge voksnes framtidsmuligheter må spesielt vies oppmerksomhet. Det argumenteres også for at spørsmålet om det er de unge voksne eller samfunnet som skal endre seg, i langt større grad må knyttes til diskriminerings- og undertrykkingsdiskurser.

I tråd med dette anbefales det å øke kunnskapen og bevisstheten om hvilke barrierer unge voksne med ROP-problemer erfarer på ulike samfunnsarenaer. Retningslinjer for hva som er rimelige tilretteleggingskrav må utarbeides.