Disputas: Rick Willem Heeres

Rick Willem Heeres skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Han har fulgt doktorgradsprogrammet i økologi ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag. 

Alle interesserte er velkomne til å følge prøveforelsningen og disputasen.

Sammendrag

Generelt sett klassifiseres arter som enten sosiale eller ikke-sosiale arter. Den generelle antagelsen er at ikke-sosiale arter er ensomme; de ​​tilbringer livet alene og samhandler kun med andre individer for paringsformål. Imidlertid kan ingen arter være «ikke- eller asosiale», da de trenger å kjenne naboene sine, bygge opp relasjoner og samhandle for å reprodusere seg.

Brunbjørn (Ursus arctos), en antatt «ikke-sosial» ensomt rovdyr, har et mer nyansert og komplekst sosialt system, og samhandling mellom individer er ikke så sjelden som tidligere antatt. Vi fant at individer av begge kjønn samhandler med hverandre gjennom hele året og langt oftere enn forventet.

Videre begynte vi i løpet av prosjektet å forstå viktigheten av habitat og landskapstrekk for brunbjørnens reproduksjonsatferd. Vi har kalt det «kjærlighetslandskapet», hvor bjørnepar (hunn og hann) ser ut til å hovedsakelig møtes på flatmarker og små skogflekker før paringshendelser.

Seksuelt selektert barnedrap, drap av ubeslektede avkom av hanner, er vanlig i den skandinaviske bestanden. Fra tidligere studier vet vi at hunner med avkom tilpasser bruken av habitatet sitt, men denne gangen så vi nærmere på den finskala bevegelsesatferden til hunner med avkom og fant at de lykkes med å unngå hanner gjennom hele paringssesongen.

Imidlertid tar hunnbjørner vare på avkommet sitt i omtrent 2 til 3 år, og dette påvirker også hunnenes bevegelsesatferd før og under paringssesongen. Paringssesongen er også perioden da familier separerer, og noen hunner ser ut til å ta «valget» om å forlate sitt nåværende avkom og fokusere på paring for å få avkom året etter.

Til slutt ser menneskelig press (som høsting) ut til å påvirke hannenes paringsatferd. Vi fant at bjørner potensielt har tre forskjellige taktikker for å pare seg vellykket, nemlig at de enten søker etter mange maker gjennom hele paringssesongen, aktivt vokter eller følger en hunn, og til slutt sekvesterer en hunn ved å begrense hunnenes bevegelser for å redusere konkurransen med andre hanner. Bortsett fra det brukes sekvestertaktikken primært av unge, men relativt store hanner, men denne taktikken brukes ikke når den lokale høstingen er høy. Vi ser også at subdominanter hanner, som normalt har lav endring i reproduksjon, får paringsmuligheter når uttakene øker. Dette viser nok en gang at menneskelig press endrer sosial dynamikk og reproduksjonsatferd, og er et potensielt evolusjonært selektionspress.

Vi benyttet anledningen under dette prosjektet til å dykke ned i mange aspekter som påvirker det sosiale livet til brunbjørner i sør-sentrale Sverige ved å bruke ulike data samlet inn over to tiår (2003-2022), noe som resulterte i fem manuskripter. Vi kunne bruke en omfattende database som inkluderte informasjon som GPS-posisjoner, individuelle egenskaper, genetikk, reproduksjon og uttak. Dette prosjektet gir ny innsikt i det sosiale livet til solitære arter. Det reiser også nye spørsmål og kunnskapshull om sosial kompleksitet, paringssystemer, bruk av habitater og rollen til menneskelig press i å forme dyrs atferd, med potensial for mange oppfølgingsstudier.