Disputas: Solveig Maria Magerøy

Solveig Maria Magerøy skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.

• Lenke til avhandlingen.

Sammendrag

I 2020 ble det implementert en ny læreplan for norsk skole som la vekt på demokrati og medborgerskap som et av de overordna tverrfaglig temaene. Med dette som utgangspunkt, har denne avhandlingen undersøkt demokratisk utdanning i lærerutdanning og skole. Studien har fokusert på demokrati forstått som deltagermuligheter, eller demokratisk samhandling, fremfor demokratisk utdanning som å lære om valg eller å lære om demokratiske prosedyrer. Denne forståelsen av demokratisk utdanning vil si muligheten til å påvirke, ha en rolle, ytre sin stemme eller motsette seg noe, og dette ser jeg som studenter og elevers aktørskap og deltagelse.

Gjennom tre delstudier, har jeg undersøkt ulike nivå i utdanningen gjennom intervju med lærerstudenter, intervensjon med elever på barneskolen, og ved observasjon av lærerstudenter i praksis. Alle delstudiene har satt søkelys på medvirkningsmulighetene til elever og studenter, for å identifisere barrierer og muligheter for demokratisk samhandling.

Sett i sammenheng viser studiene at erfaringer og oppfatninger av rollen man har som elev eller studenter, påvirker rollen man tar videre som student og lærer. Det vil si at erfaring med medvirkning kan påvirker hvordan man ser for seg videre deltagelse i skole og utdanning. På den måten former erfaringer oppfatninger av rollen til ‘en som lærer’, som dermed kan skape hindringer eller muligheter for deltagelse.

I den første delstudien intervjuet jeg seks lærerstudenter flere ganger om deres deltagermuligheter i skole og utdanning. Studentene forklarte også hvordan de så for seg å tilrettelegge for elevdeltagelse når de var ferdigutdannede lærere i skolen. Studentene beskriver begrensede erfaringer med deltagelse, og i den grad de deltar, omtalte de dette som å kritisere. Når spurt om hvordan de selv, eller elever kan delta i undervisningen, beskrives muligheter uten reell innflytelse.

I den andre delstudien utviklet en av lærerstudentene fra intervjuene og jeg en intervensjon i en 7-klasse. Vi ville undersøke hva som ville skje dersom vi gav elevene reell innflytelse på egen opplæring. Vi hadde et spørreskjema før og etter intervensjonen, og ledet denne intervensjonen som gikk over to hele skoledager. Vi så at elevene hadde det gøy, fikk tilknytning til selvvalgt tema og gruppen sin, var ambisiøse, opplevde seg selv som eksperter på sitt område, og noen ble usikre av selvbestemmelsesmuligheten de fikk. Ustrukturerte kommentarer sju måneder etter intervensjonen viser at disse elevene opplevde intervensjonen som lærerik og motiverende. Elevene spurte også kontaktlæreren om å gjenta dette i ordinær undervisning. Intervensjonen viser at å erfare reell innflytelse, kan føre til at man forventer og ønsker dette videre.

I den tredje delstudien observerte jeg to praksislærere med en gruppe lærerstudenter. Jeg observerte disse to praksislærerne med en gruppe fjerdeårsstudenter i 2022, og en gruppe førsteårsstudenter i 2023. I den ikke-deltagende observasjonen studerte jeg hvordan veiledningsstilen til praksislærerne oppmuntret til, eller skapte barrierer for, lærerstudentenes aktørskap og deltagermuligheter. Studien viser at når praksislærer har tillit til studenten, så opptrer lærerstudenten relasjonell og påkoblet elevene. Den relasjonelle kontakten mellom praksislærer og lærerstudent ser dermed ut til å påvirke den relasjonelle kontakten mellom lærerstudent og elev. Graden av studentenes medvirkning eller aktørskap ser ut til å henge sammen med praksislærers veiledningsstil i lærerstudenters praksis.

Disse tre studiene viser dermed betydningen av å erfare medvirkning for å forvente det. Studien bruker kritisk pedagogikk som teoretisk inngang og rammeverk, og ser aktørskap som noe som kan oppstå, men avhenger av relasjoner og strukturer.