Disputas: Stina Margrethe Stålberg

Stina Margrethe Stålberg disputerer for doktorgraden i økologi. Avhandlingen handler om diagnose, prognose og behandling av pasienter med kreft i og nær bukspyttkjertelen.


17 Dec

Praktisk informasjon

  • Dato: 17 desember 2024
  • Tid: kl. 10.00 - 15.30
  • Sted: Bø, Auditorium 4-311A
  • Last ned kalenderfil
  • Lenke til digital deltakelse. 

    Program 

    Kl. 10.00 Prøveforelesning: Advantages and disadvantages of using ctDNA as a biomarker in patients with gastrointestinal cancer

    Kl. 11.45 Disputas: "Pancreatic and periampullary carcinoma – Proteomics and metabolite profiles"

    Bedømmingskomité

    • Førsteopponent: Professor Julia S. Johansen, Københavns universitet, Københavns Universitetshospital - Herlev og Gentofte.

    • Andreopponent: Dr. Marius Lund-Iversen, MD, PhD,  Avdeling for patologi, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.

    • Administrator: Førsteamanuensis Mona Sæbø Støren, Universitetet i Sørøst-Norge.

    Veiledere

    Hovedveileder: Professor emerita Elin H. Kure, Universitetet i Sørøst-Norge.

    Medveiledere: 

    • Professor Caroline S. Verbeke, Universitetet i Oslo and Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.
    • Professor Knut Jørgen Labori, Universitetet i Oslo and Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.
    • Professor Bjørn S. Skålhegg, Universitetet i Oslo.
    • Professor Ole Christian Lingjærde, Universitetet i Oslo.
    • Dr. Laxmi Silwal-Pandit, PhD, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.
Har du spørsmål?

Stina Margrethe Stålberg skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i økologi ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fagportrett av doktorgradsstipendiat Stina Margrethe Stålberg

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas. Denne vil også overføres digitalt via Zoom

Sammendrag

I denne avhandlingen blir det påvist metabolitt- og proteinprofiler i blod og tumorvev, som kan skille mellom godartet og ondartet kreftsykdom i og nær bukspyttkjertelen. Det ble funnet en samling av proteiner og enkeltstående metabolitter og mutasjonstyper knyttet til overlevelse hos disse kreftpasientene. Det ble også påvist betydelig høyere nivåer av flere proteiner i kreftsvulstene enn i godartet vev. I andre krefttyper finnes det allerede tilpasset behandling mot noen av disse proteinene. De er derfor mulige angrepspunkter for behandling av pasienter med bukspyttkjertelkreft.

Pasienter med kreft i området rundt bukspyttkjertelen har kort, men varierende overlevelsestid. Operasjon av kreftsvulsten er i dag eneste mulige kurative behandling. Pasientene får ofte diagnosen først når kreftsykdommen har spredt seg. Derfor har kun et mindretall av pasientene mulighet til å få kirurgisk behandling. Noen av disse får tidlig tilbakefall av kreftsykdommen og noen pasienter som opereres får i etterkant konstatert godartet sykdom. Det er i dag vanskelig å forutsi hvilke pasienter som vil leve lengre og har nytte av operasjon, cellegift og annen kreftrettet behandling. Det er derfor viktig å forbedre utredningen av mistenkt bukspyttkjertelkreft. 

Væskebasert kromatografi med tandem massespektrometri (LC-MS/MS) ble benyttet i alle tre studiene i avhandlingen. Blod, vev fra operasjonspreparater og kliniske data fra pasienter med mistenkt kreftsykdom ble innhentet og analysert. Ulike statistiske metoder og modeller ble benyttet for å finne sammenhenger mellom variabler og undergrupper av pasienter med karakteristiske trekk. 
Doktorgradsarbeidet har bidratt til å øke datagrunnlaget og kunnskapen om kreft i og nær bukspyttkjertelen.