Disputas: Tiril Smerud Finnanger

Tiril Smerud Finnanger skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap. 

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.

• Lenke til avhandlingen.

Sammendrag

Denne doktorgradsavhandlingen undersøker hvordan lærere var involvert i den norske læreplanreformen Kunnskapsløftet 2020 (LK20), og i hvilken grad de hadde mulighet til å påvirke utfallet av reformarbeidet. Funnene viser en tydelig politisk strategi for å involvere lærere både på nasjonalt og lokalt nivå, men avdekker også viktige forskjeller i hvor mye innflytelse lærerne kunne utøve på de ulike arenaene.

På nasjonalt nivå ble lærere inkludert i læreplankomiteer og høringsprosesser, og politiske dokumenter understreket deres sentrale rolle. Mandatet deres var imidlertid vagt, og det var uklart hvordan man skulle sikre at lærernes innspill faktisk var med på å forme den endelige læreplanen. Deres bidrag ser ut til å ha hatt begrenset innvirkning på de nasjonale læreplandokumentene.

På skolenivå, derimot, hadde lærere større muligheter til å prege reformen gjennom lokalt læreplanarbeid. De fikk frihet til å bestemme innhold og undervisningsmetoder, noe som ga dem innflytelse over hvordan reformen ble realisert i praksis. Samtidig ble beslutningene deres rammet inn av bredere systemiske forventninger, inkludert lojalitet til den nasjonale læreplanrammen og læreplanarbeid på kommunalt nivå.

Disse funnene tydeliggjør at læreplanreformer ikke bare avgjøres i politiske arenaer, men også forhandles og realiseres på flere nivåer i utdanningssystemet. Studien understreker den betydelige rollen det nasjonale nivået spiller i å bestemme hvor mye innflytelse lærere faktisk får, selv når lærerinnflytelse er et uttalt politisk mål.

Avhandlingen bidrar til internasjonal forskning på læreplanreformer ved å utvide kontekstene der lærerinnflytelse er blitt studert, og ved å rette et eksplisitt fokus mot læreres påvirkning – et aspekt som har fått begrenset oppmerksomhet i tidligere studier.

Metodologisk introduserer den en ny tilnærming ved å følge lærernes forslag gjennom høringsprosesser og inn i de endelige læreplandokumentene. Samlet gir disse bidragene ny innsikt i hvordan lærere posisjoneres i omfattende reformprosesser, samt hvilke muligheter og begrensninger de møter i arbeidet med å påvirke utfallet av læreplanreformer.