Disputas: Trude Klevan

Trude Klevan har til forsvar for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Fakultet for helse og sosialvitenskap, innlevert avhandling med tittelen: Betydningen av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. Erfaringer, historier og kontekster - en kvalitativ utforskning.


24 Apr

Praktisk informasjon

  • Dato: 24 april 2017
  • Tid: kl. 10.00 - 16.00
  • Sted: Drammen
  • Last ned kalenderfil
  • Prøveforelesning: 10:15 – 11:00
    Disputas: 12:15
    Sted: A5508, Papirbredden 1, Campus Drammen
     
     Bedømmelseskomité

    • Professor Solfrid Vatne, Høgskolen i Molde (1. opponent)
    • Professor Alain Topor, Stockholms Universitet (2. opponent)
    • Førsteamanuensis Randi Kroken, Høgskolen i Sørøst-Norge (administrator)

     
     Leder av disputas: Dekan Heidi Kapstad
     
     Veiledere

    • Professor Bengt Karlsson, HSN
    • Professor emeritus Torleif Ruud, UiO

     

     

     

Trude Klevan. FotoTema for prøveforelesning

Profesjonell bistand mellom hjelp og kontroll. Det ‘psykiatriske blikkets’ spredning utenfor institusjonene, helt inn i menneskenes hjem. Fordeler og ulemper.

Om Klevans doktorgradsavhandling

Det kan synes åpenbart at hjelpen som tilbys brukere og pårørende innen psykisk helsearbeid er hjelpsom. Men hvem skal definere innholdet og hensikten med hjelpen? 

Gjennom tre delstudier utforsker denne kvalitative doktorgrads avhandlingen hvordan brukere, pårørende og klinikere som arbeider i ambulante akutteam (AAT) forstår og erfarer hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. Avhandlingen viser at brukere og pårørendes forståelser av hjelpsom hjelp skiller seg fra profesjonelles forståelser og gjeldende praksiser. Til tross for at brukere og pårørende etterspør hjelp som er rettet både mot deres eksistensielle og praktiske behov i kriser, og som tar hensyn til deres personlige erfaringer, historier og kontekster, så samsvarer hjelpen som tilbys i stor grad med en biomedisinsk og individualisert forståelse. Dette innebærer en forståelse av psykisk krise som en indre og individuell tilstand. Hjelpen som tilbys rettes dermed mot å behandle "indre årsaker" og de praktiske og sosiale sidene av kriser og hjelp blir sjelden adressert.

Utvikling av lokalbaserte og samarbeidsorienterte tjenester innen psykisk helsearbeid har de siste tiårene vært en uttalt politisk og faglig målsetting. Studiens funn som viser en tydelig kløft mellom brukere og pårørendes opplevelse av hjelpen de får og hjelpen de hadde ønsket er derfor overraskende og indikerer at hjelpsom hjelp fremdeles defineres og utformes ut fra et profesjonelt perspektiv.

Studien påpeker behovet for å ta i bruk kunnskapen som allerede finnes om betydningen av å utvikle tjenester innen psykisk helsearbeid som også støtter oppunder de praktiske og kontekstuelle sidene av folks liv. Det kan stilles spørsmål ved i hvilken grad organisering av AAT innenfor  spesialisthelsetjenesten faktisk muliggjør en reell endring av praksis.

Kleven har vært ansatt ved FOU-avdeling, Divisjon psykisk helsevern ved Akershus Universitetssykehus i hele stipendiatperioden. Prosjektansvarlig har vært Torleif Ruud ved samme avdeling.