Les dette intervjuet på nordsamisk
Oda Kjær Eriksen (24) er lulesame og kommer fra Ørnes i Nordland. For fem år siden tok hun fatt på lærerutdanninga (GLU 5-10) ved USN, hvor hun har fått muligheten til å bidra i et forskningsprosjekt som kommer til påvirke matematikkundervisninga for dagens og kommende generasjoners skoleelever.
– Vi vil finne ut hvordan klasserom med forskjellige språk og kulturer påvirker læringen til alle elevene. Målet er å fremme matematikkundervisning som ivaretar mangfoldet i klasserommene. For å få til det er det viktig at de ulike stemmene, både til elevene og lærerne, blir hørt, sier Oda.
Hennes masterprosjekt «Flerspråklighet i klasserommet – Matematikklæreres narrativer og erfaringer fra klasserommet med elever med norsk som andrespråk», som hun løser sammen med medstudent Siri Vindal, inngår som en del det USN-ledede forskningsprosjektet «Matematikkundervisning i urfolks- og migrasjonskontekster» (MIM).
Prosjektet mottar støtte fra Forskningsrådet og involverer forskningsmiljøer fra Universitetet i Tromsø, Michigan State University i USA og University of New Brunswick i Kanada.
Leter etter positive opplevelser
Odas forskningsdata består av intervjuer med lærere som har erfaring fra å undervise elever med samisk som førstespråk, eller elever som selv er innvandrere eller som har foreldre som er det.
– Vi håper at vår forskning kan medvirke til å finne en undervisningspraksis i matematikk som fungerer på tvers av alle klasserom, sier Oda.
Gjennom analyse av positive opplevelser og erfaringer som enkeltpersoner og grupper uttrykker i egne fortellinger, vil forskerne i prosjektet identifisere styrker og ressurser. Basert på dette vil forskerne utvikle det som kalles styrkebasert pedagogikk og utforske pedagogiske muligheter – først i Norge, for så å koble det til parallell forskning i Kanada og USA.
Same «Østafjells»
Etter sirka fire år som student i Vestfold og Telemark, har hun nå flyttet tilbake til Nordland, nærmere bestemt Hamarøy, der kjæresten bor. Det siste året har hun derfor fulgt undervisningen på nett.
– Jeg har kost meg veldig som student «Østafjells» og fått gode venner for resten av livet. Det har også vært gøy at både underviserne på universitetet og lærerne på praksisskolene har vært så interesserte i å høre om min samiske bakgrunn. Jeg har også fått undervist om samisk kultur i praksis, noe som ble godt mottatt av både lærere og elever, forteller Oda.
Etter å ha feiret en noe nedtonet 6. februar «Østafjells» i mange år, gleder hun seg over å ta del i en mer omfattende feiring, nå som hun er tilbake nordpå:
– Mange steder feires det i ei hel uke, og vi koser oss med konserter, filmvisninger, utstillinger med tradisjonelt kunsthåndverk og tradisjonell husflid, språk-kafeer og selvsagt masse deilig samisk mat. Og så er det flott når så mange bruker koftene sine eller har på seg samiskinspirerte klær, forteller Oda.
– Kult å være same
– Jeg er veldig glad for at vi har en egen, offisiell flaggdag. Jeg føler meg veldig stolt og glad for muligheten til å feire det samiske, spesielt med tanke på hvordan sitasjonen var tidligere, med blant annet fornorskningspolitikken, der både språk og identitet ble gjemt bort, sier Oda.
Hun registrere at den samiske kulturen har fått en annen og større plass i samfunnet og opplever at samisk ungdom i dag er stolt over sin egen identitet.
– Det er rett og slett kult å være same i dag, så det er mye som har forandret seg, sier Oda.
Høsten 2022 er Oda ferdig utdannet lærer, og hun ser fram til å begynne som lærer, gjerne på en skole i området der hun selv vokste opp.