Vi utforsker økonomisk organisering og institusjonell utvikling gjennom studier av velferdsstatsinstitusjoner, utdanning, arbeidsmarked, og andre områder der det dynamiske forholdet mellom aktøratferd og institusjonelle rammer byr på kunnskapsmessige og praktiske utfordringer.
Det er et betydelig uutnyttet potensial for denne typen samfunnsanalyser.
Våre pågående forskningsprosjekter stimulerer og støtter samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren.
Slik utvikles ny kunnskap og forskingskompetanse som trengs for å møte viktige samfunnsutfordringer.
Forskningen vår reflekterer at en arbeidslivsrettet institusjon som USN er opptatt av betydningen av det gjensidige påvirkningsforholdet som eksisterer mellom aktøratferd og institusjonelle rammer, både i vår utdanning og i forskning.
Involverte akademiske disipliner
- Sosiologi
- Samfunnsøkonomi
- Historie
- Statsvitenskap
- Pedagogikk
Våre forskningsområder
- velferd og velferdsstatsinstitusjoner
- sosial ulikhet og polarisering
- styringsregimer og regulering i offentlig sektor
- innovasjon
- utdanning og arbeid
- organisasjoner
- nettverk
- ledelse
Det er to veier inn til arbeid: Å bli ansatt eller å etablere egen virksomhet. Målet er å utvikle ny kunnskap om samspillet mellom aktørene i økosystemet for arbeidsinkludering av innvandre, etter prinsipper for samskaping (co-creation).
Kort fortalt er det å arbeide sammen med noen, noe helt annet enn å jobbe for noen. Vi skal ta utgangspunkt i kunnskap om ressursene som finnes hos de ulike aktørene og forske på hvordan disse bedre kan samarbeide om å finne løsninger – altså - hvordan alle parter kan jobbe sammen på nye måter, for å lykkes med inkludering av ikke-vestlige innvandrere.
- CLASS – Comparisons of Leadership Autonomy in School districts and Schools.
Forskere fra ØO-gruppa er representert i dette komparative prosjektet som kombinerer studier av dokumenter, intervjuer og spørreundersøkelser for å undersøke utdanningslederes handlingsrom og autonomi i skoler og kommuner i Norge, Sverige og Tyskland fra 1990-tallet og frem til i dag.
Utdanning er preget av kompleksitet og involverer en rekke aktørgrupper som elever, foreldre, lærere, interessegrupper i tillegg til politikere og utdanningsadministrasjon. I studien undersøkes ledelsesformer der det stilles høye krav til utdanningslederes kompetanse og relasjonelle kapasitet.
Forskningsprosjektet er komparativt og omfatter utdanningssystemer i Sverige, Tyskland og Norge.